Debatt

Kort sagt, mandag 22. juli

  • Debattredaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hjelp de sårbare gravide

Skillet mellom fysisk og psykisk står i veien for en integrert forståelse av mennesket.

Dette blir tydelig når Ullevål-team, et team som jobber med ekstra sårbare gravide som strever med rusproblematikk og psykiske lidelser, skal reduseres. I 2017 bisto teamet 270 kvinner og gjennomførte 692 samtaler. Én av seks kvinner kjenner på angst- eller depresjonssymptomer i perioden 1001 dager (fra befruktning til barnets toårsdag). Hvert år opplever 15 prosent moderat til alvorlig grad av fødselsdepresjon. Tallene inkluderer ikke menn eller mørketall. Omfanget er stort og konsekvensene er kostbare for familie og samfunn, noe en rapport fra London School of Economics bekrefter.

Det er godt dokumentert at kvinners psykiske helse er ekstra sårbar i denne perioden. Med kø hos psykologen og manglende kompetanse i store deler av primærhelsetjenesten og også spesialisthelsetjenesten blir ofte psykisk strev ubehandlet. Dette er kritisk. Vi vet av erfaring hvor avgjørende det er å få umiddelbar og kyndig helsehjelp i denne fasen for både mor, barn og familien som en enhet. Helsepersonell og foreldre etterspør også tilbud til dem med milde til moderate plager. Vi trenger mer, ikke mindre.

Lena Yri Engelsen,

generalsekretær, Landsforeningen 1001 dager


«Teknokratiet» tar til motmæle

Helle Stensbak skriver i Aftenposten nylig at konkurranse ikke egner seg overalt, men at noen vil ha konkurranse overalt likevel. Stensbaks «lyrikk» er ullen, men antyder at noen vil oss vondt. Antydningene rettes mot «teknokratiet» i ESA «med svak økonomikompetanse».
Heldigvis er det ikke riktig. Heldigvis er ikke ESA et teknokrati som styrer norsk velferdspolitikk gjennom enkel konkurransetilpasning. For eksempel har kjernen i saken om like vilkår forsvinnende lite å gjøre med velferdspolitikk: En privat containerhavn betaler skatt av overskudd. Og det truer ikke velferden at kommunen som driver containerhavnen som attåtnæring, også må betale skatt av eventuelt overskudd der. Det må kommunen allerede gjøre hvis den driver havnen i interkommunalt samarbeid, men altså ikke hvis den driver alene uten å skille ut driften.
Selvsagt finnes det også vanskelige grensetilfeller. Dem må vi klarlegge, rettslig og økonomisk gjennom dialog. Og det gjør vi. ESA har sterk økonomkompetanse i sitt økonomteam; faglig sterke økonomer med solid erfaring fra offentlig forvaltning i Norge. Vi har dyktige jurister. Vi verdsetter den gode dialogen med norske myndigheter. Og vi tror faktisk på et samfunn styrt med rettsregler; et samfunn der lovgiver bestemmer hva som skal gjelde, og der uavhengige domstoler har siste ord. Det er mye bedre enn teknokrati. Til og med bedre enn teknokrati med god økonomikompetanse.

Gjermund Mathisen

Direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA


Ufullstendig om kjønnsroller

I Aftenposten var det nylig en stor reportasje om kjønnsroller. Ifølge en ny rapport fra NOVA blir kjønnsforskjellene forsterket gjennom barns fritidsaktiviteter, mens man i barnehagen og på skolen jobber for samarbeid og likhet mellom kjønnene. Rapporten beskriver idretten som den klart mest kjønnsdelte arenaen barn og unge deltar på.
I de få idrettene der begge kjønn er representert, kjønnsdeles deltagerne stort sett fra starten av. Rapporten finner det overraskende at ungdommene selv ikke setter spørsmålstegn ved dette og spår at idretten kanskje er den siste samfunnsarenaen der biologisk kjønn legger premissene.

Rapportforfatterne mangler åpenbart grunnleggende kunnskaper om biologiske forskjeller. Den samfunnsarenaen der kvinnene, og bare kvinnene, har en avgjørende funksjon i, er seksuelt samkvem mellom kjønnene med det formål å bringe slekten videre. Mens alle kvinner ut fra sine biologiske forutsetninger kan utføre alle de oppgaver en mann kan, er det bare kvinnene som kan føde barn og sikre menneskehetens fortsatte eksistens.

I Norge er fødselsraten nå så lav at befolkningen har begynt å avta. Jeg tror dessverre at fokuset på likestilling mellom kjønnene, som i altfor stor grad har handlet om å gjøre kvinnene til menn, er en viktig årsak til denne utviklingen. Likestilling må først og fremst handle om at det skal legges til rette for at unge kvinner kan føde barn og likevel delta på lik linje med mannen i resten av samfunnet. Idrett er kanskje ikke den viktigste samfunnsarenaen for en kvinne dersom hun som ung også skal gjøre det hun er best på – å føde barn.

Dag Bratlid, barnelege


For sent å forebygge?

I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel?
Det er godt at dette ikke er gjengs holdning blant de politifolkene som driver med forebyggende virksomhet i bydelene våre. I Østensjø har vi fem stykker som stikker innom skoler og klubber og driver tillitsskapende aktivitet. For ikke å snakke om den kjempejobben som gjøres av ungdomsarbeidere, skolehelsesykepleiere, klubbmedarbeidere, lærere og barnevern.

Vi har ingen nytte av tullete uttalelser som at «det er for sent med forebygging» når ungene er 13. Dette er unge mennesker som har lange liv foran seg, der de forhåpentlig får den støtten de trenger for at de kan oppleve mestring og klare seg fint gjennom resten av livet. Når politiet uttaler seg tas det alvorlig av mange, det bør Kristin Aga også tenke over.

Hanne Eldby

leder (SV) av oppvekstkomiteen i Østensjø, Oslo


Equinor er en del av klimaproblemet

Joachim Bjerknes i FpU skriver hos Si ;D nylig at Equinor er med oss i klimakampen. Det er feil: Equinor kjemper mot oss. De vil pumpe og selge olje- og gass, ikke redde klimaet. Equinor vil fremstå grønne for at klimabevisste nordmenn ikke skal stanse deres pengemaskin.

Skal vi unngå de verste klimaendringene, må oljen bli i bakken. Når FpU og de gamle partiene vil at Norge skal pumpe olje i 2070, forutsetter de en verden hvor vi ikke når klimamålene, men får mange graders global oppvarming.
Ikke hør på oljelobbyen, men på klimastreikerne. Oljenæringen er klimaets og ungdommens største fiende.

Norunn Krokeide,

ungdomskandidat Grønn Ungdom Trøndelag


Misbruk av værekspertise

Aftenposten-artikkelen 14. juli «Jakten på Norges beste sommersted» var en underlig «analyse». Utvalget av værdata var hinsides enhver saklighet. Det var to parametre: 1. Hvor i landet det er varmest. 2. Hvor det er tørrest.
Ifølge Øystein Kløvstad Langberg betydde det steder med de høyeste middeltemperaturene for tre sommermåneder og de minste sommernedbørsummene i de seneste ti årene. Altså en tredjedel av lengden på en normalperiode.

Værvarslingsmeteorolog Magni Svanevik ved Vêrvarslinga på Vestlandet og forsker Ketil Tunheim ved Obsklim-divisjonen på Blindern sto for den omfattende fremskaffelsen av data fra 188 stasjoner (middeltemperaturene) og 287 stasjoner (nedbøren). Aftenpostens nyhetsredaksjon definerte premissene, og de to nevnte statsmeteorologer brukte masser av tid til helt useriøs sommerklimaforskning.

Værvinneren, ifølge det halvsides store diagrammet, ble Drammen med i snitt 16,7 C og «anslagsvis» 273 mm nedbør. Taperen ble Finse med 7,5 C og «anslagsvis» 288 mm nedbør. Det nordnorske stedet Honningsvåg er representert med 9,5 C og ca 146 mm nedbør.
At en erfaren værvarslingsmeteorolog i Bergen og tilsvarende klimaforsker i Oslo lar seg misbruke, går over min fatteevne.

Bernt Lie

redaktør av nettstedet Vær og vind


Fremdeles dypt uenige

Medisinsk direktør Einar Hysing ved Oslo universitetssykehus kommer 25. juni med påstander knyttet til vårt innlegg om nye sykehus i Oslo som må imøtegås.
Hysing underslår at vi målbærer synspunkter nedfelt i brev til sykehusledelse og styre fra et samlet legekorps ved Avdeling for anestesiologi på Ullevål. Tilsvarende brev er sendt fra anestesisykepleierne på Ullevål og legene ved Akuttmedisinsk avdeling i Oslo universitetssykehus.
Hysing hevder at rapporten fra sykehusets fagledere om betydelig redusert kvalitet innen traume og akuttmedisin ikke ble underslått av sykehusledelsen, men behandlet og videresendt til Helse Sør-Øst. Sannheten er at faglederne ble overkjørt. Deres rapport ble i sin helhet forkastet og ikke nevnt i sykehusledelsens anbefaling. Der var sykehusledelsens egen alternative rapport, med motsatte konklusjoner og uten faglig legitimitet, gjort til hoveddokument. Fagledernes rapport ble gjemt bort som et vedlegg blant mer enn 400 sider saksdokumenter.

Hvis Hysing mener denne prosessen representerer åpen meningsbrytning, deltagelse og involvering fra de sentrale fagmiljøer, er vi fremdeles dypt uenige.

Torsten Eken, overlege og professor

Kjetil Sunde, overlege og professor

Johan Ræder, overlege og professor

Nils Oddvar Skaga, overlege


Kunstig polarisering om graviditet og LAR

Som klinikere og forskere reagerer vi på Aftenpostens tresiders oppslag 1. juni om de abstinente barna av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Reportasjen konkluderer med krav om tvungen prevensjon før LAR og behandlingsavslutning ved graviditet. Det beskrives en konflikt mellom barns og kvinners behandlere. Tross etiske dilemmaer, må målsettingen være å finne de beste løsningene både for den enkelte kvinne og for det enkelte barn.

Noen innvendinger:

1. De nyfødtes abstinensplager bør ikke overdrives. Noe over halvparten av barna får symptomer ved fødsel. Disse får kvalifisert behandling av sykehuspersonale, og foreldrene får veiledning og hjelp. Ofte med bistand fra barnevernstjenesten.

2. Det er ingen systematisk sammenheng mellom abstinens hos nyfødte og senere utviklingsvansker. Mange barn som ble født i LAR, er i dag tenåringer med fullverdige liv oppvokst i sin biologiske familie. Vansker og strev knyttes først og fremst til psykososiale faktorer i oppvekstmiljøet.

3. Krav om tvungen prevensjon er problematisk. Inntakspraksis i LAR i dag omfatter rådgivning og tilbud om prevensjon i møtet med kvinnene. Men prevensjonen settes ikke som en forutsetning for en behandling som kan være livreddende og øke sjansen til et normalisert liv.

4. Heroinavhengige kvinner blir gravide utenfor LAR. Nektes de LAR, vil rusmiddelbruken oftest fortsette med større fare for fosteret. Kvinner i LAR kan selvsagt ønske å bli gravide. De skal ikke møtes med skremsler Noen kan støttes til å trappe ned medikamentet under graviditeten. Mange kan redusere doseringen, og noen få kan klare å slutte helt. Erfaringen er at valgene, kampen og innsatsen må være kvinnenes egen.

Til slutt: Ja – dette er komplisert. Vi respekterer alle som blir berørt av møtet med en nyfødt med abstinenser – men ikke medieutspill som skaper splid, angst og stigmatiserer kvinner som har født barn i LAR og lever gode liv med eller etter LAR. Mange er gode omsorgspersoner for sine friske barn. Hensynet til barna skal komme først. Dette skjer best ved at mødrene gis den nødvendige hjelp i en behandling som øker sjansen for best mulig utvikling for det kommende barnet.

Monica Sarfi, psykologspesialist og forsker, Senter for rus-og avhengighetsforskning (SERAF), UiO

Kari Bussesund, seksjonsleder, seksjon ruspoliklinikker, avd. for rus-og avhengighetsbehandling, OUS

Helge Waal, professor emeritus, medisinskfaglig rådgiver, NKTSB, OUS


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.