Barn arver neppe foreldrenes traumer | Glenn-Peter Sætre

  • Ved Universitetet I Oslo
  • Biol
  • Glenn-peter Sætre

Studien Aftenposten videreformidler er faglig usedvanlig svak og burde vært stoppet av redaktøren i forbindelse med fagfellevurderingen av arbeidet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten videreformidler onsdag tilsynelatende sensasjonelle forskningsfunn om at overlevende fra Holocaust har videreført sine traumer til avkommets gener.

Påstanden gis tyngde ved at direktør ved Bioteknologinemda, Sissel Rogne, går god for studiens konklusjoner.

Usedvanlig svak studie

Rogne kan neppe ha lest originalartikkelen som stod på trykk i Biological Psychiatry i April 2015. Studien er faglig usedvanlig svak og burde vært stoppet av redaktøren i forbindelse med fagfellevurderingen av arbeidet.

Aftenposten er neppe rette arena for en teknisk gjennomgang av alle de metodiske blødmene i studien, men de er like elementære som de er graverende.

Forskerne har med et bittelite tallmateriale (32 overlevende fra Holocaust er sammenliknet med 8 kontrollpersoner) gått på en statistisk fisketur.

De har gjort en rekke tester på det samme materialet og fått napp på en av testene med et såkalt statistisk signifikant resultat. Noen flere av barna til Holocaustofre hadde en avskrudd variant av et gen som har blitt linket til stressreaksjoner enn barna i den knøttlille kontrollgruppen.

Med internett ble samfunnets kunnskapsformidling radikalt demokratisert — på godt og vondt

Les også

- Derfor er «I fucking love science» viktig

Vi kan sammenlikne dette med yatzy. Sannsynligheten er liten for at du får yatzy på tre kast, men gjennom et helt spill mellom 3-4 personer skjer det rett som det er at en er heldig.

Normal forskningsprosedyre er å ta hensyn til dette fenomenet ved å skjerpe kravene til statistisk signifikans med antall tester.

Dette er ikke gjort i denne studien og forskerne har dermed ikke statistisk grunnlag for å konkludere med noe som helst.

Epigenetikk er i vinden

Epigenetikk, studiet av endringer i genuttrykk, er i vinden. Holocauststudien hevder å være den første som viser epigenetisk preging over generasjoner overført via kjønnsceller. Jeg og mange med meg har liten tro på at det er mulig.

Denne studien har ikke bragt oss nærmere en avklaring på denne kontroversielle hypotesen.

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter