Debatt

Det er ubegripelig at norske politikere vil tilby kunstig befruktning til enslige | Espen Ottosen

Forslaget fortjener å bli møtt med sterke motforestillinger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

koya979 / Shutterstock

Trygve Indrelid

I begynnelsen av januar fortalte Hadia Tajik at Arbeiderpartiets nye partiprogram antagelig vil åpne for kunstig befruktning for enslige. Forslaget har druknet litt i debatten om eggdonasjon, men fortjener å bli møtt med sterke motforestillinger.

Etter min mening finnes det relevante argumenter for eggdonasjon. Særlig forstår jeg de som gjør likestilling til hovedsak; hvorfor behandle eggceller annerledes enn sædceller?

Selv er jeg skeptisk både til sæd- og eggdonasjon, blant annet fordi jeg vektlegger barns rett til å vokse opp hos sine biologiske foreldre – så langt det er mulig.

Det gir også mening at noen støtter kunstig befruktning for lesbiske par – som nå er tillatt. Tenker man kjønnsnøytralt, og bagatelliserer viktigheten av barns biologiske bånd til sine foreldre, er konklusjonen gitt. Derimot forstår jeg ikke at ansvarlige politikere vil diskriminere noen barn ved å si til dem: Du trenger ingen far.

Hos en enslig mor

Jeg innrømmer gjerne at denne debatten er ganske personlig for meg. Min far døde da jeg var fem år. Jeg har vokst opp med en enslig mor – og har overhodet ikke noe ønske om å stigmatisere disse.

Jeg forstår også godt at mange har et sterkt ønske om barn. Det er ikke enkelt å si nei til ressurssterke mennesker som vil prioritere foreldrerollen svært høyt. Like fullt mener jeg at vi skal prioritere barns behov fremfor voksnes lengsler.

Mye kan utvilsomt være mer belastende for et barn enn å bare ha en forelder. Men et slikt faktum er faktisk ikke et argument. Det blir omtrent som å hevde at vi ikke trenger å bekjempe seksuell trakassering fordi voldtekt er så mye verre.

Denne debatten handler om hva som må være på plass før myndighetene legger til rette for at barn fødes. Det er noe ganske annet enn å snakke om barn som allerede er her.

Ja, det er tragisk at mange barn vokser opp i en familie med skyhøyt konfliktnivå eller alvorlig rusmisbruk – og mer kan sikkert gjøres for å ivareta disse. Men å hindre at disse blir født er ikke lett i en rettsstat som Norge. Heldigvis.

Far – en bagatell?

Min argumentasjon bygger ikke på overbevisningen om at bare kjernefamilien kan gi barn en god oppvekst.

Selv har jeg lite å klage over når det gjelder min barndom. Moren min fortjener masse ros for sin innsats for å gi meg mest mulig trygghet. Men selvsagt kunne hun ikke erstatte faren min. Det ville vært bedre at han var en del av livet mitt.

Derfor begriper jeg ikke at politikere er villige til å vedta at det er en ubetydelig bagatell ikke å ha en far.

Til Aftenposten sa Hadia Tajik 7. januar: «Aleneforeldre kan være gode omsorgspersoner. Det erfarer vi i dagens Norge. Kun tre av fire barn bor med begge foreldrene i dag».

Selv om formuleringen «kun tre av fire» fremstår pussig, er jeg enig i at aleneforeldre ofte gjør en god jobb. Men det endrer ikke på fakta: At det er bedre å ha to foreldre enn å ha en forelder. Realiteten er at barna dette gjelder – de som staten vil sørge for at enslige føder – fratas retten naturen gir oss automatisk: Retten til en far og en mor.

På Twitter: @eottosen

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Spaltist Espen Ottosen
  2. Barn og unge
  3. Foreldre
  4. Hadia Tajik
  5. Oppvekst

Spaltist Espen Ottosen

  1. DEBATT

    Regnbueflaggene kan tåkelegge politisk uenighet

  2. KOMMENTAR

    Vi bør ikke internere alle i kommentarfeltet til document.no - selv om Behring Breivik var aktiv der | Espen Ottosen

  3. DEBATT

    Det er faktisk lettere å rope på barnehageforbud enn omskjæringsforbud

  4. DEBATT

    Hva skal vi egentlig med en kirke som begrunner sin etikk ut fra hva folk flest gjør? For eksempel aksept av samboerskap.

  5. DEBATT

    Jeg er en konservativ kristen. Av og til lurer jeg på om jeg er norsk nok.