Debatt

Stopp den vedtatte lærerutdanningen før den ødelegger skolen | Jon E. Bakke

  • Jon E. Bakke
    rektor ved Asdal skole i Arendal
Trenger han en lærer med femårig masterutdanning? Artikkelforfatteren, som er rektor ved en skole for 1. til 10. trinn, mener nei.

Et hjertesukk fra en rektor: Her er syv grunner til den pessimistiske troen på reformen:

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Trenger han en lærer med femårig masterutdanning? Artikkelforfatteren, som er rektor ved en skole for 1. til 10. trinn, mener nei.

En ny lærerutdanning er vedtatt og igangsatt, men sett fra skoleperspektivet er den dessverre altfor lite gjennomtenkt. Jeg er redd den kommer til å ødelegge for grunnskolen i Norge. Her er grunnene til den pessimistiske troen på reformen:

1. Allmennlæreren forsvinner

I mange år har vi i Norge utdannet allmennlærere, dvs. lærere som har utdanning i de fleste fagene som undervises i grunnskolen.

Særlig for barneskolen har dette vært en suksess, for da kan kontaktlæreren være sammen med sin klasse det meste av uken. Det blir bygget gode relasjoner, og læreren kjenner sine elever godt, både sosialt og faglig.

Dette har vært og er en forutsetning for god tilpasset opplæring og tidlig innsats når eleven har spesielle behov.


  • Les også:

Finsk skole: Vi utdanner ikke våre elever for PISA, men for livet


2. Faglæreren overtar

Forskning viser at en dyktig lærer må ha kompetanse på tre områder: Hun må kjenne faget og hvordan det skal formidles (fagkompetanse), hun må vite hvordan hun skal forme og lede en klasse (kompetanse i klasseledelse) og hun må ha god kontakt med elevene sine (relasjonskompetanse).

Den nye lærerutdanningen tar bare sikte på å styrke den første av disse kompetansene, nemlig fagkompetansen. Men det er ikke nok. Uten de to andre kompetansene vil læreren ikke lykkes. (De fleste av oss har dessverre i løpet av skolegangen møtt disse lærerne som nok kunne sitt fag, men manglet de andre kompetansene.)

3. Masterutdanning

Alle fremtidige lærere må ha mastergrad, og også her er det den faglige kompetansen som vektlegges.

En mastergrad er etter min mening et helt unødvendig krav for å være lærer. Det er greit at noen lærere – og mer på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet – har faglig fordypning på masternivå. Men at alle må ha det er en misforstått tiltro til teoretisk kunnskap, og for samfunnet er det bortkastede penger.

Min erfaring er at en lærers dyktighet som formidler av fag, som klasseleder og som relasjonsbygger overhodet ikke har noen sammenheng med om læreren har en mastergrad eller ikke.

4. Færre lærere utdannes

En behøver ikke være noen stor profet for å se at kravet om master vil gjøre at færre klarer å fullføre lærerutdanningen. De teoretiske kravene som ligger i en masterutdanning passer ikke for alle som ønsker å bli lærer, og de er unødvendige for å bli en dyktig lærer.

I tillegg vil den norske skolen miste ett årskull med nye lærere fordi de må gå ett år lenger på universitet eller høyskole før de er klare til begynne sin gjerning i skolen. (Nåværende lærerutdanning er fireårig, masterutdanningen er femårig.)

5. Større klasser eller flere elever pr. lærer

Høyere utdannede lærere betyr dyrere lærere. Lønnsforskjellen mellom en adjunkt og en lektor varierer mellom 5 og 20 %, avhengig av ansiennitet og videreutdanning.

For skolen betyr dette at vi må klare oss med færre lærere innenfor det samme budsjettet. Og det vil igjen bety større klasser, det vil si flere elever pr. lærer.

6. Større skoler og mer sentraliserte skoler

Skal en være tro mot intensjonene i den nye lærerutdanningen, skal fremtidens lærere bare undervise i de fagene de har utdanning i. Små skoler må da gjøre et valg: Enten må mange av lærerne bare tilsettes i en liten stillingsprosent, eller så må lærerne undervise i fag som de ikke har utdanning i.

Og på kommunenivå vil det bli et press for å bygge større skoler slik at lærerne kan ha fulle stillinger og undervise i de fagene de har kompetanse i.

7. Spesialpedagogikk ut

Mange elever sliter i skolen, og det er et naturlig ønske at disse elevene skal få god og tilpasset undervisning. Ofte trengs det ekstra kompetanse hos lærere som skal ha slik undervisning. Så langt har lærere derfor kunnet ta spesialpedagogikk som fag innenfor sin lærerutdanning, eventuelt som videreutdanning.

I den nye lærerutdanningen blir det vanskeligere å få tatt denne utdanningen. I beste fall vil den gå på bekostning av utdanning innenfor fag.

Når en lærer bare får fordype seg i 3–4 fag og ett av disse er spesialpedagogikk, vil hun i praksis bare kunne undervise 2–3 fag. Da blir man mindre attraktiv på arbeidsmarkedet, så lærerstudentene vil nok heller velge å få større faglig bredde i utdanningen enn å ta spesialpedagogikk.

Les også:

Mer skole? Les Aftenpostens artikkelserie om digitale norske foregangsskoler:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Undervisning
  3. Lærere