Debatt

Når redaktørene ikke forsvarer sannheten | Børre Rognlien

  • Børre Rognlien, president Norges Idrettsforbund, Norges Olympiske komite og Norges Paralympiske Komite 2011-15
Norges Idrettsforbund ønsket ikke en folkeavstemning om OL i Oslo i 2022, skriver Børre Rognlien. Her fra pressekonferansen på Oslo rådhus etter at Høyres stortingsgruppe hadde sagt nei til OL.

Hvis noen skulle tro at «fake news» og ensidige fremstillinger av virkeligheten ikke har skjedd i Norge, så har man stukket hodet i sanden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Programmet «Debatten» i NRK torsdag 9. mars tok prisverdig opp problemene rundt spredningen av falske nyheter og medienes egen rolle i en utvikling der det synes som om tilliten til nyhetsdekningen er fallende.

Det er grunn til bekymring. Jeg er av den oppfatning at medias egen rolle i den utvikling vi ser, dessverre er betydelig større enn de selv så langt har villet innse.

Hvis noen skulle tro at «fake news» og ensidige, ja kampanjepregede fremstillinger av virkeligheten ikke har skjedd i Norge, og at vi først er blitt oppmerksomme på fenomenet i forbindelse med Brexit og valget i USA av Donald Trump, så har man stukket hodet i sanden.

Børrge Rognlien, tidligere president i Norges Idrettsforbund

Ringperm full av «fake news»

Jeg har en ringperm full av «fake news» og udokumenterte påstander som fikk store og vedvarende oppslag under debatten i 2013 – 14 om mulig olympiske og paralympiske leker i Norge.

Dette holdt jeg foredrag om på åpen dag på Distriktshøgskolen i Telemark for snart to år siden. Mediene var bredt invitert, men mediene er ikke opptatt av kritikk av seg selv.

Folkeavstemning om OL

Her er en sak fra min samling av «fake news». I forbindelse med budsjettforhandlingene om Oslos budsjett for 2013 inngikk Byrådet i Oslo (H, V og KrF) en pakke-avtale med Frp i desember 2012.

Denne gikk ut på at Frp skulle sikre flertall for budsjettet, men motytelsen var at det skulle arrangeres en folkeavstemning i Oslo om ja eller nei til OL/PL i 2022, samtidig med stortingsvalget i 2013.

  • Den amerikanske valgkampen satte «falske nyheter» på dagsorden. Men fenomenet er ikke nytt

Til tross for at Oslo kommune og Norges idrettsforbund på dette tidspunkt allerede hadde jobbet tett sammen i over et år med å vurdere et slikt arrangement, ble NIF ikke spurt, ikke engang kontaktet, før Byrådet inngikk en slik avtale med Frp.

Idretten ønsket ikke folkeavstemning

Første gang jeg fikk høre om budsjettforliket, var da jeg ble oppringt av Aftenpostens journalist Mette Bugge. Hva jeg svarte Bugge kom på trykk påfølgende dag (5. desember 2012). Fra første øyeblikk sa jeg ifra hva jeg mente om dette. Resten av Idrettsstyret var like sjokkert som meg.

Idrettsstyret og resten av norsk idrett ønsket ikke en folkeavstemning. At vi måtte forsøke å vinne var vi tvunget til, for Bystyret i Oslo sa uten forbehold at de ville følge opp det resultat som folkeavstemningen ga.

Og siden et ekstraordinært idrettsting hadde pålagt idrettsstyret, med 90 prosent flertall, å arbeide for å få OL/PL til Norge, så måtte idretten gjøre hva man kunne for å vinne.

Pyrrhos-seier

Mot alle gallupinstitutters målinger, ble det til slutt et ja-flertall i Oslo med ca. 32.000 stemmers overvekt. Det ble på mange måter en Pyrrhos-seier, noe som underveis ble stadig tydeligere.

Når norsk idrett mobiliserte foran folkeavstemningen, var det ikke fordi man ønsket den, men fordi seier var avgjørende for at prosessen ikke skulle stoppe opp. Norsk Idrett hadde kun ett ønske, og det var at Stortinget skulle behandle saken.

Men kritikken i mediene avtok ikke: Det var norsk idrett som hadde arrangert folkeavstemning om OL/PL, og det bare i Oslo. Men vi hadde ikke arrangert noen folkeavstemning, det hadde Oslo kommune gjort.

Idrettsledelsen fikk gjennomgå

Jeg er tilhenger av det redaksjonelle ansvaret, og at man bør kunne stole på det som står i avisene. Men da må redaktøren også ta et ansvar for å luke ut feil.

Jeg så ingen tegn til at noen redaktører reagerte på faktafeilene om folkeavstemningen. Men det stoppet ikke der. Avisenes egne kommentatorer trådte inn på scenen, og tordnet løs med den samme kritikken, basert på de samme «fake» fakta. Og det var ledelsen i norsk idrett som fikk gjennomgå.

Oslo kommune ved Byråd og bystyreflertall, som var de ansvarlige for folkeavstemningen, var knapt omtalt.

Skepsis til medieutviklingen

Mange er skeptiske til utviklingen i de såkalte sosiale medier. Det er jeg også. Det at enhver person med en PC kan etablere seg som sin egen redaktør, gir mange utfordringer. Blant annet ser man klart at redaktøren fra bakrommet hverken har eller tar ansvar.

Min ringperm fra OL-debatten inneholder mange flere saker enn medieløgnen om folkeavstemningen. Den er et eksempel. Ansvarlige redaktører undres på hvorfor stadig flere gir uttrykk for skepsis til medieutviklingen. Et sted å begynne er å sørge for at det er balanserte fakta som finnes i spaltene og ikke journalistenes private oppfatninger.

Og så må man tørre å stå opp for fakta og sannheten selv om man må kritisere kolleger og andre medier. Hvis leserne får problemer med å se forskjell på en ansvarlig redaktør og en selvetablert redaktør, kan man ikke klandre leserne.

Interessert i debatten rundt «falske nyheter»? Her kan du lese mer:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Norges Idrettsforbund
  2. OL
  3. Falske nyheter