Debatt

Kort sagt, 25. mars

  • Redaksjonen

Språknormering og fosterreduksjon. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Språkrådet og språknormering

Språkrådets styreleder Guri Melby etterlyste i et tilsvar til vår kronikk 8. mars hva det er med dagens normering av bokmålet som er eksperimenterende, som altså tar mer hensyn til språkpolitikk enn til språkbruk.

Vi viste til et par eksempler som illustrerer at viktige sider av Språkrådets normeringsfullmakt ikke er etterlevd: Normeringen skal ta hensyn til praktisk bruk, og bokmålet skal normeres uavhengig av nynorsk. Å påpeke dette er slett ikke «å villede», slik Melby påstår i sitt siste innlegg. Vi er fullstendig klar over at fullmakten også har andre bestemmelser. Og vi har i våre innlegg ikke argumentert mot den gjeldende språkpolitikken, som Melby til vår forbauselse vil ha det til at vi gjør.

Faktum er at Språkrådet har fullmakt til å modifisere rettskrivningsnormene for våre to skriftspråk. At hovedtrekkene i dagens normering skal ligge fast, betyr ikke at Språkrådet skal la være å foreta justeringer slik fullmakten vitterlig beskriver, for eksempel at det skal legges vekt på hvordan skriftspråkene faktisk brukes. Om ikke annet så viser innleggene fra Melby at Høyres forslag om å vurdere å flytte språknormeringen til andre aktører enn Språkrådet, er mer på sin plass enn vi opprinnelig trodde.

Helen Uri, visepreses i Det Norske Akademi for språk og litteratur

Torbjørn Nordgård, styreleder for Det Norske Akademis Store Ordbok


Fosterreduksjon og hensynet til det andre fosteret

Aftenposten har på lederplass 23. mars en god gjennomgang av debatten rundt fosterreduksjon. Når KrF ender opp med motsatt konklusjon av Aftenpostens, handler det i denne sammenhengen om at vi har ulikt svar på spørsmålet om retten til selvbestemt abort frem til uke 12 også omfatter rett til fosterreduksjon.

Aftenposten (og Regjeringen, Ap, SV og flere) mener rett til fosterreduksjon av friske tvillinger er en helt åpenbar konsekvens av retten til selvbestemt abort. Det er KrF uenig i. Det er etter KrFs syn en etisk forskjell her, kanskje først og fremst fordi avslutningen av det ene fosterets liv også innebærer risiko for det andre fosterets eller de andre fostrenes liv og helse.
Også i våre naboland er de uenige med Regjeringen og stortingsflertallet. Den danske regjeringen har konkludert med det motsatte av Norge, nemlig at fosterreduksjon ikke kan regnes som en del av retten til selvbestemt abort.

Dette er altså ikke et spørsmål som gjelder syke fostre. Jeg tror at det mange opplever som veldig vanskelig i dette grunnleggende verdispørsmålet, er Regjeringens konklusjon om at abortloven åpner opp for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre, og at det ikke tas hensyn til den medisinske risikoen for den/de andre i magen.
Fagmiljøet etterlyser politisk debatt om etikken i dette. Fagmiljøet kommer med medisinsk-tekniske innvendinger. Den danske etiske komiteen er uenig i at dette er et spørsmål om selvbestemt abort. KrF mener det er behov for en debatt om fosterreduksjon av friske tvillinger og flerlinger.
Vi mener det er en etisk forskjell mellom adgang til selvbestemt abort før uke 12 og adgang til fosterreduksjon av friske fostre.

Olaug V. Bollestad, nestleder i KrF

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Språkrådet
  3. Abort
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)
  5. Debatt