Debatt

Vil Michelet beklage nå?

  • Bjørn Gjelsvik

Marte Michelets påstander er sårende og fornærmende for dem det gjelder, mener Bjørn Gjelsvik (bildet) og søsknene. Foto: Olav Olsen

Kildebruken er uærlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten viet adskillig plass til diskusjonen av Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? da den kom i 2018. Allerede den gang var det klart for mange at kildene som Michelet bygde sine konklusjoner på, var mer enn diskutable.

Historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen har nå publisert en rapport der Michelets kildebruk er gjennomgått. Michelets tilsvar til de tre virker arrogant avvisende. Hun avfeier rapporten som uakademisk og lite konstruktiv. Den er en «selskapslek» – finn fem feil hos Michelet.

For dem det gjaldt den gangen, var det ingen selskapslek. Det var blodig alvor.

Feil om vår far

Michelet påsto i boken at hjemmefrontens ledelse fikk varsel om jødeaksjonene i god tid, opptil et halvt år i forveien. At de foretok seg lite eller ingenting, sviktet de norske jødene på grunn av antisemittiske holdninger.

Alt dette er feil. Michelet bygde opp en indisierekke der et ikke-faktum, at motstandsmennene Brodersen og Gjelsvik fikk tidlige varsler som de ikke formidlet videre, skyldtes antisemittiske holdninger. For Gjelsviks del kunne det henge sammen med hans hjemmemiljø.

Umiddelbart etter at boken kom, tok mine søsken og jeg et oppgjør med Michelets påstander om vår far Tore Gjelsvik. At han skulle ha vokst opp i et miljø preget av pronazistiske og antisemittiske holdninger.

Marthe Michelet utløste en kraftig debatt for to år siden. Blant annet ga Aftenposten ut et eget bilag med debattinnlegg og kronikker. Foto: Gyldendal

Michelet omtalte Bondelagets pronazistiske elementer og insinuerer at Tores far, Eystein Gjelsvik, delte slike holdninger. Hun beskrev ikke det arbeidet (blant annet i Selskapet Ny Jord) som Eystein faktisk gjorde. Michelet etterlyste skrifter fra ham om «hvordan han selv var preget av disse strømningene» og fra sønnen Tore om «hvordan han forholdt seg til farens politiske miljø».

Hun valgte å se helt bort fra en av Tore Gjelsviks første kampsaker under okkupasjonen: Kampen for at bønder skulle melde seg ut av Bondelaget etter at Nasjonal Samling hadde kuppet organisasjonen høsten 1940.

Hvorfor skulle han, med støtte av sin far, gjøre det hvis han hadde slike sympatier?

Uærlig kildebruk

Forlaget beklaget noen av påstandene om Eystein Gjelsvik. Men de fjernet bare en liten fotnote. Selve teksten ble ikke endret. Michelet beklaget ikke selv.

Rapporten undersøker bruken av Ragnar Ulsteins intervju med Tore Gjelsvik og Erik Bratsberg om antisemittiske holdninger i motstandskampen. Der forteller Gjelsvik og Bratsberg at det fantes slike holdninger, men Michelet utelater at Gjelsvik ikke støttet dem.

Den nye bokens forside ligger over Michelets bok. Foto: Dreyer

Hun utelater også Gjelsviks analyse av hvorfor holdningene oppsto. At de var et uttrykk for stress i motstandsapparatet når en hel folkegruppe og utrente illegalister skulle hjelpes. Dermed fikk hun det til å se ut som Gjelsvik og Bratsberg selv hadde slike holdninger.

Kildebruken er uærlig. Og påstandene er sårende og fornærmende for dem det gjelder.

Michelet hadde under debatten i 2018 mange muligheter til å trekke tilbake insinuasjonene om profascistiske og antisemittiske holdninger i min fars barndomshjem. Det er beklagelig at hun fortsatt ikke har anstendighet nok til å beklage dem.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Bokanmeldelse: Berggren, Bruland og Tangestuens rapport nærmer seg karakterdrap

  2. Les også

    Marte Michelet svarer på kritikken: – Det er norsk historieskriving som har vært selektiv og fordreid

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Holocaust
  3. Andre verdenskrig
  4. Antisemittisme

Holocaust

  1. KOMMENTAR

    75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet. Vi har sviktet i å bekjempe det.

  2. VERDEN

    Mintes Auschwitz ved å se fremover

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Forfatterens kone var innesperret i Mengeles forsøksbrakke. Boken fra Auschwitz er en skatt.

  4. KRONIKK

    «Jeg mistet min barndom i Auschwitz»

  5. VERDEN

    Overlevende la ned kranser i Auschwitz