Debatt

Frihet og marked er ikke det samme

  • Sigrun Gjerløw Aasland
    nestleder, tankesmien Agenda

Sigrun Gjerløw Aasland (bildet) svarer Kristin Clemet om valgfrihet. Foto: Kaja Bruskeland og Elen Sonja Klouman

Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På høyresiden gjøres det nå en iherdig innsats for å klistre privat velferd til generell frihet.

Civita-leder Kristin Clemet sammenligner markedet for velferd med det å velge olivenolje i butikken (Aftenposten 4. oktober). Hun konkluderer med at alt må være fritt inntil noe annet er bestemt. Jeg mener det er motsatt.

Dyrekjøpte erfaringer

I boken Ikke for å konkurrere skriver Victor Norman og Christine Meyer om hvor galt det kan gå når oppgaver vi «mener det er bedre å håndtere i fellesskap enn å overlate til individer og markeder», likevel overlates til markedet.

«Jo likere offentlig virksomhet ble privat, markedsbasert ditto, desto fjernere kom den fra selve begrunnelsen for dens eksistens», skriver de.

Rundt årtusenskiftet var det en storsatsing på barnehager. Det innebar at private og ideelle aktører fikk bygge og drive barnehager, innenfor rammeplan, tilskuddsordninger og tomteavtaler. Det var aldri et løfte om at det alltid skulle være slik. Det var heller ikke et mål i seg selv at man ønsket flere private.

«Når kvaliteten er dårlig, hjelper det også å få inn flere aktører som prøver å tenke nytt og annerledes», skriver Clemet. Men det var ikke fordi kvaliteten var dårlig at vi slapp private aktører inn i barnehagesektoren.

Det har kommet mange gode barnehager. Men det har også vært noen dyrekjøpte erfaringer. Noen har tjent gode penger på for eksempel videresalg av tomter de en gang fikk billig av kommunene.

Les også

Når blir valgfriheten farlig?

Tapper offentlig helse

I helsesektoren øker fritt behandlingsvalg helseforetakenes kostnader. Det er fordi de både må betale om pasienten velger en privat leverandør og stå klar med bemanning og utstyr for et eget tilbud.

Private sykehus som ikke når opp i anbudskonkurranser, får tilby behandling direkte til pasienter. Pasientene har naturligvis dårligere forutsetninger for å gjøre helsefaglige vurderinger enn det helseforetaket har. Slik finansierer regjeringen en storstilt oppbygging av private helseaktører. Bare i fjor betalte vi i underkant av 300 millioner kroner til private sykehus gjennom ordningen.

De samme private tilbyderne kan, utenfor offentlige kontrakter, levere rask behandling mot betaling til dem som har råd, men ikke tid til å vente. Slik tappes offentlig helse for knappe helsefaglige ressurser. Oppslutning om offentlige helsebudsjetter risikerer å forvitre.

Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Martin Sandbu: På det viktigste området går utviklingen i økonomisk politikk i en retning som Norge bør frykte

  2. Les også

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Konkurranse
  3. Børs og marked

Relevante artikler

  1. SID

    Fritt behandlingsvalg gir kun frihet til de mest ressurssterke

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober

  3. KOMMENTAR

    Når blir valgfriheten farlig?

  4. DEBATT

    Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk

  5. NORGE

    I januar ble kreftkirurgien stengt etter høye dødelighetstall, men gjenåpnet uken etter. Nå kobles Helsetilsynet inn.

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 4. september