Debatt

Når massene skal testes, må vi ha is i magen

  • Mette Kalager
    Lege og professor
  • Gisle Roksund
    Fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
  • Anne Kveim Lie
    Lege og førsteamanuensis
  • Magnus Løberg
    Lege og førsteamanuensis
  • Lise M. Helsingen
    Lege og doktorgradskandidat
  • Michael Bretthauer
    Lege og professor

Vi er ikke like optimistiske til massetesting som det økonomene er, skriver seks leger. Foto: Kira Hofmann/AP/NTB

Vi tror ikke vi kan teste oss ut av pandemien.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Andreas Moxnes og Karen Helene Ulltveit-Moe kommenterer vårt innlegg om massetesting og har stor tiltro til at massetesting er veien ut av pandemien. Vi tror ikke det ikke er så enkelt.

Økende smitte eller økende testing

Det er nye eksempler på at skoler og universitet stenger når flere tester seg. Byrådet i Bergen forberedte forrige helg «målrettede tiltak for barn og unge, der smitteandelen er høyest».

Om oppgangen blant skolebarn og studenter i Bergen virkelig skyldtes økt smitte eller bare økt testing, vet vi ikke, da data på testing i ulike aldersgrupper ikke fremkommer i rapportene.

Om byrådet ikke tar hensyn til testaktivitet i aldersgruppen, gir dette inntrykk av økt forekomst (mørketallene blir lyse), og tiltak blir satt inn på feil grunnlag.

Dessverre ser det ut som om i alle fall Byrådet i Bergen ikke er klar over problemstillingen.

Utfordringer med kapasiteten

Moxnes og Ulltveit-Moe mener man kan håndtere flere testpositive ved å øke TISK-kapasitet. Men nettopp begrensninger i TISK-kapasitet var en av grunnene til strengere nasjonale tiltak i Viken og Gran 15. mars 2021.

Over halvparten av kommunene rapporterte om store utfordringer med TISK-kapasiteten. Om det var enkelt å øke TISK-kapasiteten, ville man vel heller gjort det enn å stenge ned kommuner uten smitte?

Hvor gode er hurtigtestene?

I kommuner som starter massetesting, er kommuneoverlegene bekymret over hurtigtestenes mange falske negative svar som kan gi falsk trygghet .

Espen Nakstad beroliger og slår fast at massetesting i skoler har stor gevinst, og at testen fanger opp mer enn 80 prosent av smitteførende.

Dette stemmer ikke med nye norske data. Om lag 4000 personer ble testet med både hurtigtest og PCR. PCR-testen fungerte som «fasit».

Ved massetesting tester man stort sett personer uten symptomer. Det er derfor hurtigtestens egenskaper til å finne smitte hos disse er viktig. Om lag 1400 personer av de 4000 som ble testet, hadde ingen symptomer.

Falsk trygghet?

Hurtigtesten var positiv hos kun 26 av de 47 (55 prosent) som hadde positiv PCR-test. Det vil si at testen fanget opp bare litt over halvparten av asymptomatisk smittede. De 45 prosent andre hadde negativ hurtigtest, selv om PCR-testen var positiv (falske negative).

Økonomene mener at problemet kan løses ved å gjenta testen. Det fungerer fint for tester som for eksempel skal oppdage kreft. Men ved tester for smittsomme sykdommer som kun oppdages i noen dager, er ikke dette god medisin.

For 836 millioner kroner avsatt til massetesting, ser det ut til at vi får en test som gir nesten halvparten av de asymptomatisk smittede en falsk beskjed om at de ikke er smittet.

Vi er derfor ikke like optimistiske til massetesting som det økonomene er, og tror ikke vi kan teste oss ut av pandemien. Vi er enig i at hovedfokuset må være å holde skolene åpne og fjerne svært inngripende smitteverntiltak. Det er på tide at vi lærer å leve med viruset istedenfor å tro at vi kan teste oss til full kontroll.

  • Tidligere bidrag i debatten om massetesting:

Les også

  1. Kalager og Roksund med flere: Massetesting i skolen – når mørketall blir lyse

  2. Moxnes og Ulltveit-Moe svarer: Massetesting er veien ut av pandemien

  3. Per Henrik Zahl: Massetesting i skolen reduserer ikke smitten

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset