Debatt

Kunstverket er et budskap til alle kvinner: Det nytter å kjempe for sine rettigheter

  • Gelawesh Waledkhani
    Gelawesh Waledkhani
    billedkunstner

Tyrkias ambassadør Fazli Corman kommer med drøye beskyldninger mot meg og mitt kunstverk (bildet), skriver innleggsforfatteren. Foto: Monica Strømdahl

Ambassadørens og Tyrkias angrep på dette kunstverket er ikke annet enn et angrep på ytringsfrihet i et demokratisk samfunn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tyrkias ambassadør Fazli Corman demoniserer kurdere og kaller et kunstverk for terroristpropaganda. Han kommer med drøye beskyldninger mot meg og mitt kunstverk. Da anser jeg det som min plikt å svare på disse beskyldningene med fakta som er fraværende i ambassadørens debattinnlegg.

Som kunstner bruker jeg min ytringsfrihet for å fremme kvinnekamp og vise solidaritet med undertrykte folkegrupper. Kunstverket mitt, som det tyrkiske statsapparatet vil fjerne, er ment som et budskap til alle verdens kvinner om at det nytter å kjempe for sine rettigheter.

Terrorstempling som brekkstang

Om terrorstemplingen fra ambassadøren: Norske motstandsmenn ble under andre verdenskrig kalt for terrorister av den nazistiske okkupasjonsmakten. Nelson Mandela ble tidlig stemplet som terrorist. Et kjennetegn som går igjen i frigjøringshistorier, er at det alltid er okkupanten som bestemmer hvem som er terrorist.

Oslo-samtalene i 2012 mellom kurdiske PKK og Tyrkia er kjent for de fleste. Tyrkiske myndigheter forhandlet med Abdullah Öcalan, som representant for det kurdiske folket, for å finne en løsning på det kurdiske spørsmålet. Öcalan var arkitekten bak fredsprosessen. Hvordan kan ambassadøren da kalle Öcalan for en terrorist?

Tyrkiske myndigheter bruker terrorstempling som en brekkstang mot alle kritiske stemmer. Ikke bare mot kurdere, men også tyrkiske kritikere. Det er den samme anklagen som brukes når journalister fengsles, aviser stenges, kunstnere arresteres og folkevalgte parlamentarikere avsettes.

Billedkunstner Gelawesh Waledkhani. Foto: Kulturbyrået Mesén

Grov undertrykkelse

«If you really want to know about the Turkish government, be a Kurd for one hour», sa Nelson Mandela.

Millioner av kurdere i Tyrkia er nektet undervisning på sitt morsmål. De er også nektet å bruke og fremheve sin kultur og identitet i det offentlige rom. Tyrkias president

Recep Tayyip Erdogan benekter at det finnes et kurdisk spørsmål i Tyrkia.

At PKK fører geriljakrig, er ingen hemmelighet. Men bakgrunnen er den grove undertrykkelsen som Tyrkias største etniske minoritet utsettes for.

Kurdere har opplevd Dersim- og Zilan-massakrene, hvor titusener av kurdere ble drept og tusenvis av landsbyer ble jevnet med jorden. Alt dette er hendelser som fant sted lenge før PKK ble grunnlagt. Det er historiske fakta som ambassadøren ikke har tatt med i sin kronikk.

Tyrkia bryter folkeretten ved å angripe kurdere i Syria og Irak. Internasjonale menneskerettsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch sier at Tyrkia har begått krigsforbrytelser mot kurderne i Afrin og andre byer i Nord-Syria. Den europeiske menneskerettsdomstolen har vedtatt at Tyrkia må løslate politikeren Selahattin Demirtas og forfatteren Osman Kavala. Dette er Tyrkia juridisk bundet til, men staten nekter å lytte til den høyeste menneskerettsdomstolen i Europa.

Burde finne fredelig løsning

Tyrkia er et av de mest udemokratiske og autoritære landene i verden. Landet er stadig i konflikter med sine naboer og allierte. Ambassadørens og Tyrkias angrep på dette kunstverket er ikke annet enn et angrep på ytringsfrihet i et demokratisk samfunn.

Tyrkias hovedproblem er mangelen på grunnleggende menneskerettigheter og den pågående undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen. Istedenfor dette forsøket på å kneble kurdere, burde Tyrkia sette søkelys på å finne en fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Menneskerettigheter
  3. Tyrkia
  4. Kurdere
  5. Demokrati
  6. Recep Tayyip Erdogan