Debatt

Et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi

  • Fahad Qureshi
    Fahad Qureshi
    Leder, Islam Net

Muhammed-karikaturer representerer muslimer som helhet, mener Fahad Qureshi. På bildet: Muslimer protesterte i 2010 mot at Dagbladet publiserte en Muhammed-karikatur. Foto: Stein J. Bjørge

Tiden for å sette disse karikaturene i sin riktige kontekst er kommet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Strid rundt karikaturer dukker stadig opp. Når profeten Muhammed karikeres, er det ikke han som er i fokus. Tegningene er ikke bare av ham som historisk person, men er ment å representere muslimer som en helhet. La meg forklare.

Ta tegningen av Kurt Westergaard som eksempel, der Profeten er fremstilt med en bombe i turbanen med den islamske trosbekjennelsen påskrevet. Det åpenbare budskapet tegningen formidler, er at islam, bomber og terrorisme henger sammen, og at muslimer er farlige.

Hva er foranledningen? Man ser enkelte muslimer begå et terrorangrep, og fremfor å klandre terroristene som individer, ønsker man å skjære alle muslimer over én kam. Så for å underbygge at alle muslimer støtter terror, karikeres Profeten med en bombe i turbanen som et symbol på muslimenes indre tro.

Budskapet blir da at alle muslimer – i hvert fall hvis de er «gode muslimer» – enten åpent eller skjult støtter terror.

Fahad Qureshi, leder av den muslimske organisasjonen Islam Net. Foto: Privat

Formidler en negativ stereotypi

Dette er en islamofobisk tegning fordi den formidler en svært negativ stereotypi om at muslimer er terrorister. Det underbygges med følgende argumenter:
1. Når man ser tegningen, er den gjennomsnittlige mottagerens inntrykk at muslimer støtter terror. Og det er nettopp derfor tegningen er så populær i islamofobe miljøer og like høyt hatet i muslimske miljøer.

2. Fordi den muslimske trosbekjennelsen – som definerer alle muslimer – er skrevet på bomben, formidler tegningen at alle muslimer støtter terror, ikke bare en konkret person/organisasjon. Hadde det for eksempel stått IS, ville det vært noe helt annet.

3. Tegningen er en karikatur av alle muslimers profet, ikke av for eksempel Osama bin Laden. Hadde den vært det, ville den heller ikke vært islamofobisk. Men fordi den tilskrives Profeten, er den et bilde av at alle hans følgere, altså alle muslimer, støtter terror.

4. Mer eller mindre alle muslimer, rundt to milliarder mennesker, opplever tegningen som islamofobisk og en krenkelse av deres menneskeverd.

I ettertid har Westergaard bortforklart tegningen som et symbol på terrorister som tar Profeten og religion som gissel. Men fordi tegningen fra starten av har vært formidlet som en karikatur av Profeten, ikke av en terrorist, er ikke dette en god nok forklaring, og tegningen forblir islamofobisk.

Må tåle religionskritikk

Når Profeten karikeres som for eksempel en kvinnemisbruker, er det indirekte budskapet at alle som følger Profeten, som jo er alle muslimer, misbruker kvinner, i hvert fall hvis de er «gode muslimer».

Enhver karikatur av profeten Muhammed som fremmer en negativ stereotypi av muslimer, vil være islamofobisk nettopp fordi Profeten representerer alle muslimer.

Å fremstille muslimenes profet med islamofobe stereotypier er veldig annerledes fra det å kritisere enkelte handlinger som Profeten gjorde, i sin historiske kontekst. Religionskritikk må muslimer tåle.

Man går fra islamkritikk til islamofobi når man stigmatiserer muslimer som en gruppe ved å tillegge dem negative meninger, karakteristikker eller intensjoner. Karikaturene gjør nettopp det fordi de fremstiller symbolet på den ideelle muslim som en terrorist eller kvinnemisbruker, uten å vise noen reell historisk kontekst. Konteksten er avgjørende for å skille mellom religionskritikk og islamofobi.

Derfor er karikaturene islamofobiske på linje med påstander som at muslimer egentlig støtter terror, gode muslimer undertrykker kvinner, eller at muslimer i det skjulte vil ta over Norge. Dette er samme retorikk en finner i høyreekstreme miljøer som Stopp islamiseringen av Norge (Sian).

Forgrening av rasisme

Islamofobi er fortsatt et nytt begrep for mange. Derfor er det viktig å poengtere at islamofobi er en forgrening av rasisme. Når vi ser disse karikaturene i en kontekst av islamofobi, er det enklere å se at det er moralsk forkastelig å si at muslimer må tolerere å bli fremstilt slik.

Vi ville for eksempel ikke sagt at jøder må tolerere karikaturer av Moses fremstilt som en grådig, storneset mann, en typisk antisemittisk stereotypi. Det ville vært moralsk forkastelig å gjøre slike antisemittiske fremstillinger av Moses til en symbolkamp for ytringsfrihet.

Tiden er kommet for å sette disse karikaturene i sin riktige kontekst. Å forsvare tegning, trykking eller publisering av islamofobiske karikaturer er faktisk ikke et forsvar for ytringsfrihet. Det er et forsvar for islamofobi.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Store demonstrasjoner mot Macron i mange land

  2. Les også

    Kunnskapsminister Guri Melby: Kampen for ytringsfrihet må vinnes hver dag

  3. Les også

    Si ;D-innlegg: Skal fornærmelse av religioner kalles ytringsfrihet?

  4. Les også

    Lærer: Jeg viser ikke lenger karikaturer i undervisningen

Les mer om

  1. Muhammed-karikaturer
  2. Islam
  3. Religion