Debatt

Kort sagt 28. mai

  • Aftenposten Redaksjon
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Språksamlingane inngår i eit stort digitalt nettverk

Språksamlingane ved UiO «må gjøres digitalt tilgjengelige», skriv instituttleiar Kristian E. Kristoffersen i Aftenposten 21. mai. Men samlingsmiljøet ved hans eige institutt har dei seinaste 25 åra utvikla store, digitale forskingsressursar — gratis tilgjengelege over heile verda, 24 timar i døgnet. Samlingane er spesialutvikla til forskingsformål, og inngår i eit stort digitalt nettverk av strukturerte data til glede for alle som vil forske i norsk språk.

«Innenfor vår prioritering av forsking på norsk språk blir samlingene mindre viktige», skriv Kristoffersen. Han hevdar at forskinga hans eige institutt gjennom 40 år har drive innanfor namnegransking og leksikografi ikkje er grunnforsking. Dette er ein fordom Kristoffersen fleire gonger har lufta, også i media, men fordommar er fordommar, same kor mykje dei blir gjentatt. Også dei nordiske nabolanda våre har store prosjekt som dei utan omsyn til Kristoffersens merkelappar omtalar som grunnforskingsprosjekt, til dømes serien Sveriges Ortnamn og Svenska Akademiens Ordbok .

Lars S. Vikør

Et verdivalg

Erik Nords kamp for et senket beviskrav for tilregnelighet fortsetter i Aftenposten 20. mai. Denne gangen «tåkelegger» vi visstnok diskusjonen ved å bringe «irrelevante trivielle poeng» til torgs, dvs. skillet mellom faktiske og rettslige presumpsjoner. Vi er enige i at skillet er trivielt så lenge man er seg det bevisst - Nord blander derimot størrelsene sammen i Aftenposten 6. mai. Ellers har vi vanskelig for å se at uenigheten om beviskravet for tilregnelighet har vært tåkelagt.

De ulike standpunktene bunner i ulikt verdisyn. Vi mener at en som er psykotisk og utilregnelig etter den strenge regelen utvalget anbefaler, grunnleggende sett ikke kan bebreides sin handling, hverken moralsk eller rettslig. Vedkommende er uskyldig. Ved tvil om en slik tilstand må de verdier som begrunner uskyldspresumpsjonen derfor få gjennomslag - straff skal ikke anvendes overfor uskyldige. Nord mener at større grad av tvil skal aksepteres med risiko for at uskyldige personer dømmes og straffes.

Tidligere har Nord uttalt at en regel som skal regulere usikkerhet ved spørsmålet om utilregnelighet bør være «moralsk, logisk og praktisk godt begrunnet». Vi er helt enige. Et moralsk argument for utvalgets regel er at det er urettferdig å dømme den som ikke kan noe for sine handlinger til straff. Et logisk argument er at dette kravet gjelder ellers ved usikkerhet om vilkårene for å straffe er oppfylte. Et praktisk argument er at det er en regel som er godt kjent og som vil gi forutberegnelighet og mindre grad av vilkårlighet i rettspleien.

For ytterligere argumenter og klarvær vises det til NOU 2014: 10 kapittel 10.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, medlem av Tilregnelighetsutvalget, Anders Løvlie, advokat (H) phd., sekretær for Tilregnelighetsutvalget, Nils Gunnar Skretting, master i rettsvitenskap, sekretær for Tilregnelighetsutvalget

Stress er problemet - ikke likestilling

«Menn blir syke av likestilling» er Aftenpostens hovedoppslag 22. mai. En svensk studie viser at menn som tar mye ansvar hjemme, blir lettere sykmeldt enn andre menn.

Økt belastning=mer sliten sier de svenske forskerne. Nyere medisinsk forskning viser også at vedvarende stress og overbelastning skaper sykdom. Inflammasjoner (f.eks. revmatisme), infeksjoner og invasjoner (svulstdannelser) påvises i sammenheng med psykisk og fysisk stress og overbelastning over tid. Det er derfor ikke overraskende at også menn kan bli syke når belastningen blir for stor, og at kvinner blir friskere av at menn tar mer ansvar hjemme. Det er stress og arbeidsmengde som er problemet - ikke likestilling.

Studien gir grunn til å se nærmere på hvordan både kvinner og menn kan håndtere krysningen mellom hverdagens krav og egen helse. Språk som kobler likestilling til sykdom, er misvisende og kan skape uheldige forestillinger rundt deling av ansvar og oppgaver i de tusen hjem.

Alette Ottesen, spesialist i psykomotorisk fysioterapi/master i psykisk helsearbeid

Kontantstøtten bør overføres til kommunen

Oslo Frp mener det er på tide å se på kontantstøtten. Kjernen i kontantstøtten, da den kom var for å gi valgfrihet til å bli hjemme med egne barn. Først og fremst var den rettet mot de mange som sto i barnehagekø, og måtte vente i årevis. Dette medførte barnepass av ulike slag.

Kontantstøtten kom derfor som et tilskudd til foreldre for å få bedre kvalitet på barnepass, eller rett og slett ha mulighet til å være hjemme et år.

Det at man også utenfor barnehagesystemet skulle få mulighet til å ta del i fellesgodene, var også en viktig faktor.

I dag har alle lovmessige rettigheter til barnehage. De fleste steder i landet er det ingen kø for tildeling av plass. Med barnehageforliket har også barnehager fått en lav makspris, som viser at den har fungert.

Fremdeles vil nok noen ønske muligheten til å være hjemme med egne barn, derfor mener Oslo Frp at pengene overføres til kommunen som da kan prioritere hva som er best. Dette kan også hindre eksport av kontantstøtten til land utenfor Norge. At vi spesielt ser at kontantstøtten er et hinder i norskopplæring, gjør også ordningen klar for forandring.

Tone Ims Larsen, 4. kandidat til Oslo bystyre (Frp)

En bedre skatte- oppkreving

Advokat Grønnerud gir i Aftenposten 27. mai inntrykk av at det bare er Regjeringen og Aftenposten som ønsker å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Sannheten er stikk motsatt; det er bare de som har oppgaven i dag som vil beholde dagens tungvinte organisering. Alle andre høringsinstanser går inn for reformen som vil være avgjørende i kampen mot svart økonomi. Også Dagens Næringsliv og VG har støttet saken på lederplass.

Grønnerud viser til problemene Danmark har hatt med tilsvarende endring. Situasjonen i Danmark skyldtes imidlertid at de ikke hadde et landsdekkende IT-system for skatteoppkreving. Det har vi i Norge og det er ingen grunn til å tro at vi får tilsvarende problemer her.

Grønnerud argumenterer for viktigheten av nærhet. Da er det et paradoks at 280 kommuner allerede i dag får arbeidsgiverkontroll utført av andre kommuner, og at oppgaven er svært lavt prioritet i mange kommuner. Bekjempelse av svart økonomi kan ikke stoppes av kommunale prioriteringer. Skal vi ta de organiserte kriminelle må vi ha sterke og samordnede fagmiljøer som har forutsetninger for å se det samlede bildet.

Siv Jensen, finansminister (Frp)

Les mer om

  1. Debatt