Debatt

Bent Høie skriver: Jeg tror de som ønsker å endre juridisk kjønn har hatt rikelig av tid til refleksjon

  • Bent Høie
    Helse- og omsorgsminister

Jeg stusser derfor over at Aftenposten sier at å kreve refleksjonstid for å la noen endre juridisk kjønn, er å ta dem det gjelder på alvor. Er det å ta folk på alvor, å ikke ta det de selv sier alvorlig? spør helse- og omsorgsminister Bent Høie. Olav Olsen

Norge har altfor lenge hatt et utdatert regelverk for kjønnsskifte. Dagens praksis er svært belastende for en del av dem dette gjelder, og flere mener den strider mot menneskerettighetene.

Vi har sendt på høring et forslag som gjør det mulig å endre sitt juridiske kjønn i tråd med sin kjønnsidentitet, uten krav om medisinsk behandling.

Dette gjelder ikke mange mennesker, men er livsviktig for dem det gjelder.

Jeg er glad Aftenpostens leder støtter intensjonen i høringen.

Aftenposten mener imidlertid at Norge bør innføre krav om at den enkelte som søker om å skifte juridisk kjønn skal bli avkrevd en refleksjonsperiode før endringen blir gjennomført, og at det settes en aldersgrense på 18 år. Regjeringen foreslo 16 år.

Et helt urimelig krav

Da jeg begynte å jobbe med disse sakene, tenkte jeg også at en refleksjonsperiode var fornuftig – før en så viktig avgjørelse tas. Men, et møte med Skeiv Ungdom, gjorde det klart for meg hvorfor et slikt krav er helt urimelig overfor dem det gjelder.

For er det noe de dette gjelder har hatt rikelig av, er det nettopp refleksjonstid. Noen har siden de var små barn følt at kropp og kjønn ikke har samsvart, mens andre har brukt lang tid til å tvile seg frem til det samme svaret.

Å kreve refleksjonstid før de skal få endre kjønn, er å nok en gang å utsette dem for følelsen av å ikke bli trodd og tatt alvorlig – å si at dette kan de ikke ha tenkt godt nok gjennom på egen hånd.

Jeg stusser derfor over at Aftenposten sier at å kreve refleksjonstid for å la noen endre juridisk kjønn, er å ta dem det gjelder på alvor. Er det å ta folk på alvor, å ikke ta det de selv sier alvorlig?

Vanskelig for mange

I helsetjenesten har vi 16 års myndighetsalder. En syk 16-åring kan nekte å ta imot livsforlengende behandling, for eksempel. Å si at en 16-åring ikke er i stand til å vite sitt eget kjønn, slik Aftenposten ønsker, er ikke å ta dem det gjelder på alvor.

Dette er mennesker som trolig allerede har en klar kjønnsidentitet, og ofte vil leve i tråd med den allerede. Alderen fra 16 til 18 år er ofte vanskelig for mange.

Å ikke anerkjenne at mennesker som i andre helsespørsmål regnes for myndige, kan få definere hvilket kjønn de har, vil være en tilleggsbelastning i en ekstra sårbar fase av livet.

Rett til å leve livet som den personen de er

Jeg håper Aftenpostens lederskribent og andre som tenker likt vil gjøre som meg, og møte Skeiv Ungdom eller andre dette gjelder, og se at de første tankene man har om et tema man ikke selv har et personlig forhold til, ikke alltid er de beste.

For jeg er enig i at refleksjonstid er lurt i alle viktige saker, men jeg tror de som ønsker å endre juridisk kjønn allerede har hatt rikelig av det.

Kanskje er det dem som vil innskrenke deres rett til å leve livet som den personen de er, som har mest utbytte av litt ekstra refleksjonstid i denne saken.

  1. Les også

    Luca Dalen Espseth: Vi må få et helsevesen som hjelper transkjønnede fremfor å forgripe seg på oss

  2. Les også

    Det store ham-skiftet

  3. Les også

    Høie vil gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. SID

    Tenk å sitte med et pass som sier at du er en annen en du føler deg som | Christer André Gudmundsdottir

  2. KRONIKK

    Gammel, grå – og fortsatt homo | Janne Bromseth og Monica Bothner

  3. DEBATT

    Et romsligere samfunn kan gjøre behovet for kroppsjusterende behandling mindre

  4. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  5. DEBATT

    Kjønnsskifte hos fastlege er ingen god idé

  6. SID

    Unge Høyre ønsker en tredje kjønnskategori | Silje Johansen