Debatt

Skam har gjort det kult å snakke norsk - i Danmark | Julie Buur Trærup

  • Julie Buur Trærup, journalist i Broen.xyz

NRK

Jeg kunne ikke vært mer enig i at Skam har fortjent årets språkpris. Men Skam er mye mer enn språket. Serr.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK

NRK

Mandag ovarrakte Foreningen Norden språkprisen til den norske serien Skam. Begrunnelsen er at Skam fører Norden tettere sammen - et argument det er vanskelig å si imot.

Aldri før har danske seere vært så opptatt av en norsk ungdomsserie. Aldri før har så mange av venninene mine forsøkt å snakke norsk sammen. Og aldri før har jeg sittet på en bar en fredagkveld og sett TV på telefonen, bare fordi jeg ikke kunne vente til neste dag.

Danskene reagerer for øyeblikket på nordmenn som Even gjorde i siste episode da han møtte en dansk resepsjonist:

Fra Dagbladets rekapitulasjoner av «Skam»

Ungdom bli oppmerksomme på språkfellesskapet

Juryen som deler ut Språkprisen mener at serien har gjort nordisk ungdom bevisste over å være en del av et språkfellesskap. Men det er ikke bare språket som gjør Skam til en av de beste nordiske ungdomsseriene noensinne. Det snakkes tross alt utelukkende norsk.

Replikkene er formulert på en måte som reflekterer hvordan norsk ungdom snakker, blandet med en god mengde «norwenglish» og troverdig bruk av slang. Det er blitt kult å snakke norsk.

Men der Skam briljerer kanskje enda mer, er gjennom det skriftlige språket. Julie Andem har en tydelig forståelse for hvor mye kommunikasjon som foregår på internett.

Det viser seg ikke bare i de korte teaserne vi får mellom episodene, men også scenene som er dørgende stille når karakterene sender smser, meldinger på Facebook eller ligger i sengen og googler etter svar på spørsmålene de strever med.

Selv om jeg er en 27 år gammel danske, skjønner jeg lett hvor godt språket treffer.

NRK

På tvers av landegrenser

Skam gjør seg fortjent til all hederen den mottar. Men det skyldes ikke kun at serien baserer seg på god språkforståelse.

Det er ikke bare fordi dansker plutselig vet hva «dritt» og «doruller» betyr, eller fordi vi kler oss ut som Jonas eller Sana når det er Halloween. Det som knytter oss sammen er forståelsen av hvordan nordisk ungdom ligner på hverandre, på tvers av landegrenser.

En opplevelse av ungdomstid alle kan relatere seg til, uansett om vi er midt i den, på vei ut av den eller langt forbi.

Helt uavhengig om vi er generasjon x, y eller z. Norsk, dansk eller svensk.

Den egentlige magien

At mange unge dansker har en enda bedre forståelse av det norske språket, er en bonus. Den egentlige magien oppstår når man som danske oppdager å ha glemt å skru på undertekstene fordi historien er så oppslukende. Når språkbarrierene smelter bort kommer vi enda tettere inn på hverandre.

Danskene ble seriens første utenlandske gissel. Svenskene skal visstnok være på gli. Serien brer seg også til andre europeiske land, til og med resten av verden. Språket i Skam appellerer altså ikke bare til 16 år gamle nordmenn, som var den egentlige målgruppen.

Danskene er likevel utvilsomt de som har trykket serien tettest til brystet, og Kosegruppa DK er det tydeligste eksempelet på dét. Gruppen har i skrivende stund 13.648 medlemmer. Her deles bilder fra folk som drar på «Skam-utflukt» til Oslo, historier om å få bøter på toget fordi man var for oppslukt av serien til å huske å kjøpe billett. Til og med historier om hvordan kreftsyke mødre har begynt å se Skam for å kunne delta i samtalen når oppholdet på sykehuset er over.

  • I bunnen av denne artikkelen kan du møte 12 Skam-fans fra seks verdensdeler som svarer på hvordan de oppdaget Skam og hva det er de liker med serien.

Overanalyserende konspirasjonsteorier

Gruppen er et rart (både i dansk og norsk betydning) sted på internett. Med alt hva det innebærer av memes og fandom. Og selvfølgelig gjør gruppen det internett er best til: lage overanalyserende konspirasjonsteorier.

Betyr Romeo og Juliet-referansen at Even skal dø? Hva har Julia Roberts og Richard Gere med saken å gjøre? Hva er det med tallet 21:21? Er Evens forelskelse et resultat av manien hans, eller er den ekte?

For den som vil diskutere slike spørsmål, er Kosegruppa DK et godt sted å begynne. I tillegg gjør gruppen akkurat det Foreningen Nord mener at Skam har gjort, nemlig knytte oss sammen.

Det gjelder for eksempel norske medlemmer som hjelper dansker å forstå at 75,- kroner ikke er spesielt dyrt for en kebab med brus, eller forklarer forskjellen på når man bruker «drit» og «dritt».

NRK

Forteller ærlig om egne opplevelser

Men gruppen skaper også bånd mellom likesinnede. I Kosegruppa DK forteller medlemmene ærlig om egne opplevelser med mani, om hvordan det er å føle seg som en 44 år gammel tenåring, om hvordan det er å være pårørende til mennesker med psykiske lidelser - og om forelskelsen de håper så inderlig får en forløsning i løpet av de neste to ukene.

Serien blir altså et utgangspunkt for samtaler på tvers av Norden om problemene de fleste ungdom strever med.

I løpet av helgen har flere dedikerte fans grått sammen med Isak og Even. En minoritet med Sonja. Selv begynte jeg å se Skam da andre sesong var i gang. Jeg ble mest fenget av historieforløpet om jentenes forvrengte kroppsidealer.

Først og fremst fordi jeg har vært der selv, i likhet med mange andre jeg kjente da jeg gikk på videregående. Akkurat som Vilde har jeg følt at jeg ikke var pen nok. Og jeg har i likhet med Noora erfart hvordan det er når venner kommer deg til unnsetning og overbeviser deg om at kroppen trenger potet.

Tusenvis kjenner seg igjen

På samme vis sitter tusenvis av unge mennesker og kjenner seg igjen i mange av de andre problemstillingene serien tar opp. Det gjør meg glad å vite at det finnes unge menn som har følt seg utilpass ved stereotypiske fremstillinger av homoseksualitet, endelig får se andre måter å være på.

Derfor krysser jeg fingrene for at vi i neste sesong får et mer sammensatt bilde av Sana, og hva det innebærer å være ung, kvinnelig muslim i et nordisk land.

16. desember ruller siste episode over skjermen. Og akkurat som vi beveget oss videre fra problemene i de forrige sesongene, skal vi bli klare til å gjøre det samme med Isak.

I første sesong endte Eva opp med å stå på egne ben. I andre sesong ombestemte William seg i bilen. Og nå venter vi alle på enda en forløsning. En lykkelig slutt. At Even får det bedre. At Isak kommer seg ut av sengen og til julekonsert med aksepterende foreldre.

Holdes på pinebenken

For øyeblikket holdes seerne på pinebenken på en nærmest torturlignende måte. To smser er det blitt siden lørdag. Og denne helgen har flere av oss vært Isak. Med tonnevis av spørsmål om hvordan Even har det og hvordan det hele kommer til å gå. Som Even sa det i klippet 15.15 - 01.01, som er blitt døpt Skams versjon av episoden «Red Wedding» i Game of Thrones:

«Du vet, den eneste måten å ha noe i uendelig tid er å miste det». Og Isak svarer på alles vegne «ikke si sånt».

Men kanskje er det egentlig Julie Andems kommentar til oss - at vi skal gi slipp på Isak og Evens historie.

...Eller så har jeg tilbrakt for mye tid i Kosegruppa.

Selv om det er mange som beklager at historien mellom Isak og Even skal få en slutt, så er det forandring som er bærende for at serien kan fortsette med det den gjør aller best, nemlig vise oss forskjellige sider ved det å være ung.

Derfor håper jeg inderlig at Julie Andem ikke lytter til de som vil ha enda en sesong sett fra de samme synsvinklene.

En metamorfose

Gjennom tre sesonger har seerne vært gjennom en metamorfose. I første sesong var vi Eva som kjempet mot sin egen usikkerhet. Så ble hun den irriterende som drakk seg full alt for ofte.

Deretter ble vi Noora som kjempet mot skammen over å bli forelsket i den kjekkeste og kuleste fyren i tredje klasse. Så ble hun den sutrete romkameraten. Og nå er vi Isak som kjemper med å stå for å være den han egentlig er.

NRK

På vakkert vis skifter vi blikk fra én karakter til den neste. «Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.» står det på Nooras vegg. Det er fristende å tro at dette har vært mantraet for hele serien.

Skam er mye mer enn språket

Gjennom de skiftende perspektivene forstår vi hvorfor Isak sladret om Evas utroskap, og hvorfor Noora var tilbakeholdende i samtaler om sex. Hvorfor Eskild som seerne kanskje syntes var en smule i overkant, ga en kjærlig påminnelse i samtale med Isak om å forsvare retten til å være seg selv.

Og sånt sett er det likegyldig om man snakker norsk eller dansk.

Jeg kunne ikke vært mer enig med Foreningen Norden i at Skam har fortjent årets språkpris. Men Skam er mye mer enn språket. Serr.

På Twitter: @JulieBuur

Oversatt fra dansk av Erik Egeland

Les mer om

  1. Skam

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Slutt å dubbe skandinaviske programmer | Espen Stedje

  2. KULTUR

    Nordens språkpris til «Skam»

  3. SID

    Jonathan (20): Sesong fire blir overfladisk. Jeg vil vite mer om Sana.

  4. KULTUR

    Danske Pauline (22) og vennene tok «Oslobåden» for å dra på Skam-safari

  5. DEBATT

    Isak + Even = fantastisk!

  6. A-MAGASINET

    Mari Magnus (27) har styrt nettlivet til «Skam»-karakterene