Debatt

Jeg frykter for folkekirkens fremtid | Einar Gelius

  • Einar Gelius, sogneprest og forfatter

Vil juleevangeliet overleve når stat og kirke nå har skilt lag? Det vil selvsagt avhenge av om kirken og kirkens presteskap evner å tolke evangeliet inn i vår tid, skriver Einar Gelius som sa opp stillingen som sogneprest i Vålerenga kirke i 2010 og holdt sin avskjedsgudstjeneste i Vålerenga kirke 2011. Nå er han sogneprest i Lom i Hamar bispedømme. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Stortinget valgte i 2008 å kjøre gjennom skille mellom stat og kirke igjennom uten å be folket om råd i en folkeavstemning. Det var et gedigent svik mot folkekirken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten inviterte i desember i fjor en rekke gjesteskribenter til å skrive om forholdet mellom stat, kirke og folk etter at kirke og stat skilte lag 1. januar i år.

Faktum er at denne skilsmissen på ingen måte var ønsket, hverken av Kommune-Norge eller Kirke-Norge. Forut for kirkeforliket på Stortinget i 2008 ble det gjennomført en stor høringsrunde. Resultatene fra høringen viste at folket på grasrota i Norge ikke ønsket å oppløse statskirkeordningen.

Stortinget valgte likevel å kjøre saken igjennom uten å be folket om råd i en folkeavstemning. Det var et gedigent svik mot folkekirken.

Gammeldags og utdatert

Hva var begrunnelsen for Stortingets forlik og vedtak?

Nå kan man bruke nøyaktig de samme argumentene mot monarkiet og for en oppløsning av monarkiet

Det ble sagt at statskirken var en gammeldags og utdatert ordning og at i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er det umulig at staten holder seg til ett livssyn. Dessuten tilsa hensynet til menneskerettighetene at skillet var nødvendig.

Nå kan man bruke nøyaktig de samme argumentene mot monarkiet og for en oppløsning av monarkiet. For monarkiet er også både gammeldags og utdatert, en statsform som ikke er demokratisk og kan umulig være i samsvar med menneskerettighetene.

Hvorfor har man da latt monarkiet være i fred, mens statskirkeordningen har man endret?

Frykter for folkekirkens fremtid

Under statskirkeordningen har livssyns- og trossamfunnsmangfoldet blomstret og trosfriheten har aldri vært truet i Norge med en statskirke.

Argumentasjonen for å gjennomføre dette bruddet har således vært utrolig svak og tynn.

Men det som verre er, er at jeg frykter for folkekirkens fremtid etter bruddet med staten.

Vi ser resultatene og konsekvensene av dette skillet allerede: Vi har en kirke som strever med synkende oppslutning i folket, en kirke med mange frustrerte medarbeidere på grasrota og en gnagende usikkerhet om kirkens organisering i fremtiden. Og på toppen av det hele: en kirke med et usikkert økonomisk fundament.
Fra Den norske kirkes lederskap får vi nå høre at kirken endelig skal få styre i eget hus.

Men signalene så langt viser at kirken ikke evner å ta vare på en mangfoldig og åpen folkekirke.

Utnevnelsen av ny biskop i Stavanger rett før jul, viser med all tydelighet at kirkens lederskap fastholder en konservativ og lite inkluderende holdning.

Juleevangeliet

Hva så med juleevangeliet? Vil det overleve når stat og kirke nå har skilt lag? Det vil selvsagt avhenge av om kirken og kirkens presteskap evner å tolke evangeliet inn i vår tid. Om vi evner å tale sant og uredd om både den frykt og den glede juleevangeliet handler om.
Kirkens lederskap har vært tause om det som er vår tids store utfordring, og som Tysklands kansler Angela Merkel uttrykte i sin nyttårstale: Det er den islamistiske terroren som er den største trusselen i vår tid.

Juleevangeliets ord om «Frykt ikke!» kan ikke leses uten denne alvorlige virkelighet som bakgrunn – at mange europeere i dag lever i en konstant frykt for mer vold og terror utført i islams navn.

Ingen av Aftenpostens gjesteskribenter våget å sette ord på denne frykten. Men frykten for den islamistiske terroren blir ikke mindre ved å fortie den.

Støtt palestineres sak

Skal vi i dagens situasjon være ekte og uredde, så kan vi heller ikke unngå å ta et oppgjør med staten Israels overgrep mot det palestinske folket. I Jesu eget hjemland lider palestinerne hver eneste dag. Våre kristne, palestinske brødre og søstre er blant de mest sårbare og trenger vår solidaritet mer enn noensinne.

Skal juleevangeliets ord om «Fred på jord» ha noen som helst betydning i vår tid, må palestinernes sak synliggjøres og støttes mer kraftfullt fra kirkens side.

Hvordan skal vi så tolke juleevangeliets ord om «en glede for hele folket»?

Paulus minner oss om hvorfor Jesus ble født. Han sier det slik: «Til frihet har Kristus frigjort oss». Jesus var ingen engel. Han var tvert imot en opprører som heiste frihetens fane over alle de menneskene som var truet, utslått, diskriminert, hånet og fattige. Han skapte frigjøring for mennesker som var kneblet av påbud og maktovergrep fra datidens religiøse ledere. Og han skapte håp der hvor mennesker hadde mistet livsgnisten.
Klarer vi som kirke å følge i vår Mesters fotspor og heise frihetens fane for våre medmennesker, ja, da vil juleevangeliet fortsatt kunne være en beretning om tro, håp og kjærlighet i vår verden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Livssyn
  2. Den norske kirke

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    «Kirken må unngå søtladen religiøsitet og slå fast at mørket preger oss alle»

  2. DEBATT
    Publisert:

    Hvorfor skal Den norske kirke fortsatt særbehandles?

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Juleevangeliet flytter ubehagelige realiteter inn i varme, norske julestuer | Helga H. Byfuglien

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Slik unngår vi at kirkevalget blir et skinndemokrati

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kirken blir fortsatt et midtpunkt for glede og sorg

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Høringssvarene er klare: Dette mener kirken om finansiering, kirkelov, maktfordeling og gravlunder