Debatt

Liv og død i Kvadraturen | Peter Butenschøn

  • Peter Butenschøn, arkitekt og byplanrådgiver

For at Kvadraturen fortsatt skal kunne spille en viktig rolle i den voksende byens liv, må det kanskje ruskes litt opp i både gamle bygningsformer og institusjonelle holdninger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvadraturen i Oslo sentrum ble anlagt og bygget ut etter en plan fra 1624.

Den rettvinklede kvartalsstrukturen var opprinnelig en dansk provinsby, der ingen gater skulle ha noen monumentalitet: Makten satt i København og ble forvaltet fra borgen Akershus.

Mektig forandring på 1800- og 1900-tallet

Da Christiania ble hovedstad i 1814, måtte nasjonale institusjoner bygges utenfor; det var hverken plass eller økonomi inne i den tette byen.

Men utover på 1800- og 1900-tallet skiftet Kvadraturen karakter. Bindingsverkshusene med staller og lager i bakgårdene ble revet, og erstattet av bankbygg i granitt, marmor og med søyler, av mektige posthus og telehus, store handelshus og effektive kontorbygg.

Målestokken på det nye var en kontrast til den gamle byen, men gatestrukturen ble beholdt, selv om kuppelstein og vann- og avfallsrenne i midten av gaten ble skiftet ut med gatestein og asfalt.

En vernende hånd over Kvadraturen

De siste tiårene har det ligget en vernende hånd over Kvadraturen. Byens dynamikk utfoldes andre steder. Samtidig fremmes det stadig krav om mer byliv og dynamikk her.

I kommunale planer og erklæringer ønskes flere boliger og folk i gatene, men de stanger mot bevaringsinteressene.

«Det er behov for en revitalisering av Kvadraturen som et mer flerfunksjonelt og dynamisk bymessig område som gjør det mer trygt og attraktivt. Det betyr bl.a. at boligandelen og tilbudet for øvrig må økes», slår Kommunedelplanen for 2009–2025 fast.

«Bevaringsrammene bør være romslige … for en nødvendig revitalisering og dynamisk utvikling».

Det er det stadig vanskelig å få til.

Ingen «gamleby»

Kvadraturen er ikke noe enhetlig byområde, den ligner ikke på gamleby-områder lenger sør i Europa der én tid og bygningstype er rendyrket, bevart og foredlet.

Kvadraturen har hele tiden vært bygget ut for å betjene nye tider, nye behov, ny økonomisk vilje og dynamikk. Det er dens preg.

Det er først for noen tiår siden at ideen vant frem om å legge en vernende osteklokke over området: Det var hit vi skulle, men ikke lenger. Nå stopper vi og verner om, enten det er 1600-tallshus eller mer bygårder fra slutten av 1800-tallet.

Men det bør stilles et spørsmål om det er god historieforvaltning å bryte av og fryse prosessen i et område som alltid har fulgt med i tiden.

Skippergata 22–26:

Et aktuelt eksempel kan illustrere problemet. Det er fremmet forslag fra utbyggeren Aspelin-Ramm og Infill for Skippergata 22–26. Saken stoppes: Byantikvaren protesterer, og Riksantikvaren har fremmet innsigelse.

Det fremlagte prosjektet for Skippergata 22-26. Foto: Atelier Oslo og Kima Arkitekter

Utbygger ønsker flere boliger og næringsarealer med dagens kvalitet, takhøyder og romlighet.

  • Hjørnegården nr. 22 (Tjersland-gården) bevares, restaureres og får nye arker på taket.
  • Den mindre sidebygningen nr. 26 erstattes av nybygg i samme høyde.
  • Lagerbygget i bakgården erstattes av boliger i syv etasjer, med takterrasser.
  • Bakbygget vil bli synlig på litt avstand nede i gaten.

Riksantikvaren har innsigelse både mot riving av nr. 26 fordi «det er av generelt god kvalitet og representerer erkjente bevaringsverdier ... av nasjonal interesse». Bygningen i bakgården «må ikke være synlig fra gatenivå». Også bakgårdens lagerbygg bør «i størst mulig grad tas vare på».

Uøkonomisk å gjøre noe fornuftig

Et problem er at slike restriksjoner sannsynligvis gjør det uøkonomisk å gjøre noe fornuftig med eiendommen.

Det blir ganske vanskelig å tilføre bydelen noe nytt liv og en økning av boligandelen dersom antikvarenes krav om bevaring «både ut fra objektverdi som representant for denne murgårdtypologien og som miljøoppsluttende element» legges til grunn.

En annen sak er om en så restriktiv bevaringsstrategi er i samsvar med en tidsmessig og klok byutvikling.

Her ser det ut til at Plan- og bygningsetaten er på kollisjonskurs med antikvarene. Det er ikke snakk om å gi området en annen gatestruktur, større kvartaler, eller noen vesentlig endring av gatebildet. Men nye bygg, oftest større og i samtidens form, har hele tiden har vært føyet inn i Kvadraturens bystruktur.

En klam hånd

Områdets kvalitet har ligget i at historiefortellingen hele tiden har vært dynamisk og variert, at det nye supplerer det gamle, i nye materialer og i samtidens uttrykk.

Kanskje Kvadraturen nå i mindre grad trues av ombyggingsprosjekter enn av at det legges en klam hånd over noen «historiefortellende» elementer fra slutten av 1800-tallet.

For at Kvadraturen fortsatt skal kunne spille en viktig rolle i den voksende byens liv, plassert mellom alt det nye som nå skjer i Bjørvika og Pipervika, må det kanskje ruskes litt opp i både gamle bygningsformer og institusjonelle holdninger.

Det fremlagte prosjektet (av KIMA arkitektur og Atelier Oslo) holder fast ved viktige bymessige og historiske kvaliteter, samtidig som det tilfører sårt tiltrengte nye funksjoner, nybygde arealer og nye estetiske kvaliteter.

Interessert i arkitektur? Dette er verdt å ta en titt på:

Og en vakker video:

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Kvadraturen
  3. Arkitektur
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «1800-talls gårdene i Kvadraturen må vernes»

  2. OSLOBY

    Alle vil ha flere boliger i Kvadraturen. Men nå er et nytt boligprosjekt stoppet.

  3. DEBATT

    Det er ugreit å glemme historien i Skippergata

  4. OSLOBY

    Fant denne gamle fiskebutikken og 98 andre kulturminner i Hovinbyen: – Må ikke gjemmes bort blant høye bygninger

  5. KULTUR

    Bli med til Helene Uri og Hilde Østbys litterære Oslo

  6. DEBATT

    Politikerne må tenke på dem som rammes av raseringen | Marianne Storhaug