Debatt

Jeg skulle tur/retur Drammen - Gjøvik med tog. Siste strekning hjem gikk greit. Jeg ble hentet i privatbil | Gro D. Lervik

  • Gro D. Lervik, togreisende, Drammen

Gro D. Lervik fikk seg en strabasiøs tur da hun i sommer skulle ta toget fra Drammen til Gjøvik. Det ble både T-bane, trikk og buss i tillegg til toget. Foto: Ingar Storfjell

Buss for tog tar tid. Etter alle problemene på utreisen, trodde hun at hun var godt forberedt for hjemturen. Det var feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er et sommer- og helgefenomen at Bane Nor jobber med jernbanelinjene. Jeg ser velvillig på dette – i et langsiktig perspektiv vil det bedre trafikksituasjon. Men når en ikke er lokalkjent, har det sine utfordringer.

Nylig skulle jeg fra Drammen til Gjøvik. Jeg sjekket togalternativ og bestilte billett på nett. Varseltrekant i gult vet jeg betyr avvik, og kikket raskt på detaljene: Jeg skulle ta T-bane mellom Oslo S og Grefsen togstasjon.

I Drammen hoppet jeg på toget til Dal ti minutter før anbefalt tog, for å være ekstra tidlig ute. Tidligere erfaringer har lært meg mye om togforsinkelser, og Dal-toget kjører vanligvis forbi Oslo S.

  • Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm: Bane Nor som skjellsord

Dette var første tabbe – Dal-toget gikk ikke helt frem til Oslo S denne dagen. Derfor gikk jeg først av på Skøyen for å hoppe over på det toget jeg egentlig skulle brukt, og kjørte videre med det til Nationaltheatret stasjon. Der er det kortere gangavstand å gå over til T-banen.

Hyggelig å kjøre trikk!

Flere minutter etter, med studie av T-banekartet: ingen Grefsen stasjon. Lettere forvirret hoppet jeg likevel på første og beste T- bane, for å sitte på til Jernbanetorget. Ganske riktig – der fant jeg omsider en informasjonsskranke som var betjent (sjeldent i våre dager). Den hyggelige mannen der opplyste at jeg skulle ta trikk nr. 17, eller et annet rutetall jeg har glemt nå.

Trikken kom, og jeg hoppet på. Det var billettkontroll, men det gikk greit at jeg viste frem jernbanebillettene mine. Smart at NSB har avtale med Ruter i slike anleggsperioder. Hyggelig å kjøre trikk også!

Men ting tar tid når den er avhengig av annen trafikk og det er mange stoppesteder. Jeg kikket på klokken og var veldig spent på om jeg ville komme frem tidsnok. Hadde jo allerede tapt tid på grunn av egen forvirring. Jeg rakk nesten toget – kom tidsnok til å vinke det ut av stasjonsområdet.

Jeg skulle ha trykket på noen kryss

Det var to timer til neste Gjøvik-tog, men fin sol å vente i. Jeg ringte, sendte meldinger og ordnet alt jeg kunne komme på i ventetiden. Ikke minst måtte jeg flytte avtalen på Gjøvik grunnet forsinkelsen.

Klaget også min nød til en hyggelig stasjonsbetjent, og hevdet jeg hadde blitt lurt opp i stry av informasjonen på nett. Han ringte og viderebrakte klagen. All mulig ros til en slik serviceinnstilling!

Etter kort tid kom han ut til meg og hadde tatt ut enda mer underliggende informasjon fra nettet. Jeg skulle ha trykket på noen kryss på skjermen for å se ytterligere detaljer. Der sto det at jeg skulle ta T-banen til Storo T-banestasjon.

Siden jeg nå har fått skikkelig opplæring i å lese toginformasjonen på nett, ser jeg lyst på fremtiden med videre utbygging av togtunneler og reparasjoner av togbaner.

Dessuten var jeg bedre forberedt til hjemreisen. Men hvor var egentlig Storo stasjon? T-banelinjene gikk parallelt med jernbanelinjene, og baner kjørte forbi i begge retninger. Hvor stoppet de? Jeg kunne se en bro i det fjerne – og ble beroliget da jeg å så en T-bane stoppe der.

Misforsto retningen på ringruten

Trøstig ga jeg meg i kast med hjemturen fra Gjøvik. Fra Grefsen togstasjon gikk jeg det lille stykket til Storo T-banestasjon. T-banen har en ringrute inne i byen som går forbi Storo. Selvsagt misforsto jeg kjøreretningen!

Etter noen stasjoner skjønte jeg at jeg var ute av ringruten og på vei ut av sentrum. Av på neste stasjon – nedover trapper og oppover trapper igjen – for å ta banen i riktig retning. Enda godt jeg hadde ryggsekk og ikke stor koffert.

Omsider fremme på Oslo S gikk jeg gjennom hele stasjonsbygningen og ut der buss for tog normalt har påstigning. Ingen buss til Skøyen der! Betjeningen kunne fortelle meg at jeg skulle ta vanlig rutebuss 31 til Skøyen stasjon. Sikkert noe jeg også burde ha lest av detaljene på nett. Fortsatte ut på Jernbanetorget og fant omsider bussen som gikk i riktig retning.

Rakk så vidt å hoppe på siste vogn

Vel fremme på Skøyen hørte jeg at Drammenstoget skulle komme i spor 4. Jeg hadde følge med en ung mann som hadde brukt «buss for Flytog». Og Flytoget kom – men suste forbi uten å plukke ham opp. Føreren av flytoget hadde sikkert heller ikke fått med seg all informasjon!

Rett før toget til Drammen kom, fikk vi beskjed om sporendring til spor 2. Heis ned – noen skritt under banen og heis opp i igjen. Denne gangen hadde jeg flaks og rakk så vidt å komme meg opp tidsnok til å hoppe på siste vogn. Siste strekning hjem gikk greit – jeg ble hentet i privatbil.

Lese mer? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jernbanens Comeback
  2. Tog
  3. Drammen
  4. Vy
  5. Bane NOR

Jernbanens Comeback

  1. DEBATT
    Publisert:

    Stopp NSBs selvskryt

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Østlandet trenger et godt togtilbud | Anne Siri Haugen

  3. OSLO
    Publisert:

    Ny jernbanetunnel: Store områder i Oslo sentrum må graves opp

  4. NORGE
    Publisert:

    Toget skal frem - Broen kan bli revet

  5. DEBATT
    Publisert:

    Sommerstengt jernbane er ikke en sovepute