Debatt

Mot en gullalder for de nysgjerrige

  • Ian Leslie

Det som gjorde den avdøde Apple-grunnleggeren Steve Jobs eksepsjonell, bortsett fra en intens vilje til å lykkes, var hans ustoppelige nysgjerrighet, skriver Ian Leslie Foto: BEN MARGOT

Fagkunnskap og kompetanse er ikke nok. For å gjøre karriere, må du også ha et sterkt begjær etter å vite mer om det meste.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En vårmorgen i 1983 bega en amerikansk forretningsmann i Milano seg i vei fra hotellet til en varemesse. Han var i Italia på vegne av arbeidsgiveren sin, en liten butikkjede i Seattle som solgte poser med kaffebønner til kresne kunder. Mens han vandret gjennom Milano denne morgenen, passerte han den ene kaffebaren etter den andre og begynte å tenke på hvordan de så ut på innsiden.

Til slutt fikk nysgjerrigheten overtaket.

Ian Leslie. Foto: Privat

Han gikk inn i en av dem – og forelsket seg umiddelbart. Duften av fersk espresso, baristaens begavelse, lattens og cappuccinoens musikalske språk og mest av alt kundene som utvekslet sladder og morsomheter før arbeidsdagen tok til – alt sammen var nytt og fascinerende.

Starbucks åpenbarte seg

Forretningsmannen fikk rett og slett en åpenbaring. Da messen var over, ringte han kollegene sine og sa at han ville bli et par dager til. Med seg tilbake hadde Howard Schultz en gjennomgripende og ny visjon for Starbucks.

Nysgjerrighetens lønn er uforutsigbar – du vet aldri hvilke hypoteser som kan føre til et gjennombrudd. Men noe kan vi si med sikkerhet: fremtiden tilhører de nysgjerrige.

Det enogtyvende århundrets økonomier belønner den som har en uslukkelig tørst etter å utforske, oppdage og løse problemer. I dag er det ikke bare hva du vet som teller – men hvor mye du ønsker å vite.

Nysgjerrige Jobs

Steve Jobs var bare en kompetent tekniker. Det som gjorde ham eksepsjonell – bortsett fra en intens vilje til å lykkes – var hans ustoppelige nysgjerrighet.

Jobs var interessert i alt: Bauhaus-design, Østens filosofi, teknologiens historie. Alt dette tok han med seg da han skapte Apple. En lærer husker ham slik: «særdeles vitebegjærlig … han nektet å godta allment aksepterte sannheter, og han ville undersøke ting selv.»

Som for Schultz ga nysgjerrigheten avkastning på uventede måter for Jobs.

Han tok et kurs i kalligrafi ved universitetet av den enkle grunn at dette interesserte ham. Det gjorde at han ble nøye med hvilke fonter som ble benyttet på de første Mac-ene, noe som igjen har ført til at alle hjemme-PC-er som ble laget etter det, har tilgang til klassiske fonter.

Da Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon, var liten, overrasket moren hans ham mens han satt med en skrutrekker og prøvde å demontere barnesengen sin. Som tenåring tok han initiativet til en sommerleir for intellektuelt nysgjerrige barn og kalte den «Drømmeinstituttet». Her fikk barna lese viktige romaner, studere svarte hull og lage enkle Apple-programmer.

Nysgjerrighetens makt

Schultz, Jobs og Bezos er berømte eksempler på nysgjerrighetens makt. Men det samme prinsippet gjelder for alle andre. Det er mye mer fordelaktig å være intellektuelt nysgjerrig nå som mange bransjer blir mer og mer kunnskapsintensive og får større behov for innovasjon.

Se for eksempel på fotballen. Topplagenes managere skal ikke lenger bare sette sammen laget eller bedrive peptalks i pausen.

De må være universalgenier, eksperter på taktikk, kommunikasjon, fysiologi og psykologi.

Da José Mourinho, selv tidligere spiller, ble spurt hvorfor så mange av dagens mest fremgangsrike managere har spillerkarrièrer som ble avbrutt av skader eller fordi de rett og slett ikke var gode nok, svarte han «Vi får mer tid til å lære.»

Tendensen fra fotballen finner vi i enda sterkere grad i bransjer som bygger på intelligens. Utviklingen mot større kompleksitet er tydelig innen PR, jus, finans og teknologi. Arbeidsgivere leter etter ansatte med høy vilje til å forstå og med stor interessebredde.

Det gamle spørsmålet om hva som er best – spesialist eller generalist – har nå fått et endelig svar: man må være begge deler.

Behov for å reflektere

Psykologer måler nysgjerrighet på NFC-skalaen, som står for «Need for cognition», eller «behov for å reflektere». Hvis du skårer lavt på NFC-skalaen, unngår du mental innsats når du kan og er avhengig av innlærte rutiner og vaner for å komme deg gjennom dagen. Har du høy NFC-skår, er det større sannsynlighet for at du vil lese bøker, like kryssord og lese artikler som denne. Du får et kick av å tenke.

Det gjør deg til en «selvstarter», en som drives av egen motivasjon.

Studier har vist at når folk er sikre på at andre jobber med samme problem, gjør de en litt dårligere innsats. Men individer med høy NFC-skår er et unntak fra denne regelen. Nysgjerrige folk er flinke til å løse vanskelige problemer for arbeidsgiverne sine fordi de egentlig løser dem for seg selv.

Utdanningssystemet vårt sikter seg stadig mer inn mot å forberede studentene for spesifikke jobber. Det å lære noen å bli ingeniør eller advokat er imidlertid ikke det samme som å lære dem å være en nysgjerrig student. Dermed sitter vi fast i en sirkel som er lite produktiv.

Vi ber skolene å gjøre elevene klare for arbeidslivet fremfor å inspirere dem, og vi ender opp med uinspirerte studenter og middelmådige fagfolk.

En strøm av enkle svar

Internett har en paradoksal effekt. Det er det kraftigste verktøyet for intellektuell nysgjerrighet som noen gang er oppfunnet – på den ene siden. På den andre siden gir det oss en strøm av enkle svar som kan forringe evnen vår til å stille meningsfylte spørsmål.

De som bruker internett til å utforske nye spørsmål, vil blomstre. De som bruker nettet som et substitutt for genuin forskertrang, vil ikke det.

De ikke-nysgjerrige går en mørk fremtid i møte. Lønnen for rutinemessig arbeid, selv i profesjoner som regnskap og jus, er på vei nedover etter som teknologien overtar flere og flere av våre kognitive oppgaver.

Det er ikke lenger tilstrekkelig å være kompetent eller smart; datamaskiner er begge deler. Men vi kan ennå ikke si at en datamaskin er nysgjerrig.

Som samfunn og som individer er det presserende at vi anerkjenner nysgjerrighetens verdi. Det er på tide å våkne opp og vende blikket mot vitebegjærets kår.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    - Må satse mer på kreative hoder

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    - Jeg skulle så gjerne vært statsråd

  2. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  3. DEBATT

    Sekulære fanatikere eller bekymrede islamkritikere? | Shahram Shaygani

  4. DEBATT

    Det blir ikke beredskap av å spare lønninger | Lill Heidi Tinholt

  5. DEBATT

    Meninger: Iskaldt fra Høyres Kristian Tonning Riise

  6. DEBATT

    Meninger: Møreaksen vs. ny transportteknologi