Pendlerboligene: Hva kan Stortinget og regjeringen gjøre nå?
Stortinget bør overlate til mer kompetente organer å ta seg av representantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske forhold.
Aftenposten har fortjenstfullt avslørt og avdekket et uklart regelverk og et mangelfullt system. Det har vist seg ikke å være i stand til å ivareta hensynet til våre folkevalgte og regjeringens medlemmer på en tillitvekkende, forsvarlig og hensiktsmessig måte. Vår nye regjering og det presidentskapet Stortinget nå skal velge, må gå gjennom regelverket og de ordningene som gjelder.
I den stortingsperioden vi nå har lagt bak oss, har også spørsmål om hvordan Stortingets bygge- og eiendomssaker skal behandles, vært oppe. En stortingspresident måtte trekke seg på grunn av betydelige økonomiske overskridelser. Den saken illustrerer også at saker bør behandles av organer som har den beste økonomiske og administrative kompetanse.
Foreldet og misforstått oppfatning
Dagens regler og ordninger synes å være tuftet på en foreldet og misforstått oppfatning av maktfordelingsprinsippet i Grunnloven. Saken viser at Stortingets presidentskap, Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor (SMK) har hatt uklare oppfatninger om hvordan regelverket skal forstås. Det har også vært uklare oppfatninger om hvordan representantene og regjeringsmedlemmene i praksis skal forholde seg til regelverket.
Hva kan Stortinget og regjeringen gjøre nå? Stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer er i realiteten folkets representanter. Stortinget og regjeringen bør derfor ha et felles regelverk og et felles system.
Stortinget kan for eksempel velge en tillitsperson, et ombud, med ansvar for å fortolke reglene og gi representanter og regjeringsmedlemmer svar på spørsmål om hvordan de bør innrette seg.
Ombudet kan innhente uttalelser fra kompetente organer (for eksempel skattemyndighetene) og institusjoner, gi innstillinger og avgi rapporter om sin virksomhet til presidentskapet og SMK. Presidentskapet og SMK kan ha nytte av å se hen til de ordninger som parlamentet i England har.
Tillitsperson valgt av Stortinget
Det kan spørres om presidentskapet og Stortingets administrasjon har den nødvendige økonomiske og administrative innsikt i folkeregistrerings- og skattespørsmål.
Presidentskapets oppgave er å planlegge og styre Stortingets arbeid med lovgivning, budsjett og konstitusjonell og parlamentarisk kontroll. Presidentskapet og Stortingets administrasjon bør derfor fritas for sitt arbeid med å passe på at representantene opptrer og handler på en lovmessig og etisk forsvarlig måte. Dette er oppgaver som kan legges til en tillitsperson valgt av Stortinget.
Eiendomsforvaltning
Tilsvarende kan det spørres om presidentskapet og Stortingets administrasjon bør bruke tid og krefter på å behandle saker som gjelder ombygging og oppussing av stortingsbygningen og andre forhold knyttet til Stortingets eiendomsforvaltning.
Stortingsbygningen er statseiendom. Etter Grunnlovens paragraf 19 er det regjeringen som «våker over» at statens eiendommer anvendes og bestyres «på den av Stortinget bestemte og for samfunnet nyttigste måte». Det forvaltningsorgan som har den nødvendige innsikt og kompetanse i dag, er Statsbygg.
Grunnen til at presidentskapet og Stortingets administrasjon sitter med dette ansvaret i dag synes å være historisk. På slutten av 1800-tallet tok en juridisk professor, som også var stortingsrepresentant, opp spørsmålet om det var riktig at Stortinget skulle ha ansvaret for saker som gjaldt Stortingets administrasjon. Daværende riksrevisor Johan Sverdrup mente at Finansdepartementet (og svenskekongen) ikke skulle blande seg inn i Stortingets oppgaver. Og slik ble det.
Stortinget bør nå konsentrere seg om sine konstitusjonelle oppgaver og overlate til mer kompetente organer å ta seg av representantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske forhold og Stortingets eiendomsforvaltning.
