Debatt

Kort sagt, onsdag 19. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Karantenefritak. Ankesiling. Tomme bygg. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gi elevene fritak fra karantene

Forrige uke anbefalte Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet regjeringen å erstatte karantene for alle nærkontakter med daglig testing. Nå gir altså regjeringen fritak for karantene for nærkontakter som tester seg daglig, men ikke for husstandsmedlemmer med begrunnelse at det ikke er nok hurtigtester.

De går altså igjen ut over faglige råd til stor byrde for mange elever som nå risikerer ukevis med fravær når én etter én i familien smittes.

Det er ikke mangel på hurtigtester i Norge, men kanskje konkurranse om dem som er gratis. Vi kan selvsagt diskutere hvordan disse testene skal fordeles, men det må da være opp til familiene hvordan de selv velger å bruke egne hurtigtester. Det er også mulig å kjøpe tester selv.

Det er derfor helt uholdbart at elever som ikke har fått tilbudt tre doser, og mange knapt to, skal tvinges i karantene når resten av samfunnet kan slippe, med den syltynne begrunnelsen at staten ikke har nok gratis tester å dele ut.

Det spørs vel også hvor lovlig dette tiltaket er.

Uten karantenefritak er det fristende å la alle barn i samme familie smitte seg samtidig, men er dette ønskelig? Jeg håper derfor at regjeringen snarest gir alle skoleelever karantenefritak, uansett hvem nærkontaktene deres er.

Trym Nordhus


Feil om ankesiling i straffesaker

Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser. Han peker betimelig på at en rettsstat må vedlikeholdes.

Stanghelle skriver også om ankesilingsordningen. Ordningen skal ifølge Stanghelle ha undergravet retten til å anke en straffesak. Dette er feil.

Den innførte ankesilingsordningen har ikke medført noen begrensning i adgangen til å anke. Det som ble innført for to år siden, var en ordning hvor saker som gjelder forbrytelser som kan medføre fengsel i mer enn seks år, ikke automatisk får en muntlig behandling i ankedomstolen.

Også de mer alvorlige sakene får dermed en skriftlig behandling i ankeinstansen av spørsmålet om anken skal behandles muntlig, det vil si i et rettsmøte.

Beslutninger om å nekte en anke fremmet skal, uavhengig av strafferamme, være begrunnet. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom.

I kommentarartikkelen heter det videre at Laila Bertheussen fikk et «blankt nei til å prøve sin oppsiktsvekkende sak for lagmannsretten». Også dette er feil.

Lagmannsretten tillot hennes straffutmålingsanke fremmet, men nektet fremmet anken over skyldspørsmålet.

Den skriftlige begrunnelsen for nektelsen av en ny behandling av skyldspørsmålet var særdeles grundig. Lagmannsrettens beslutning var på hele 23 sider.

Det at en sak er «oppsiktsvekkende», er ikke en saklig grunn for å tillate en anke fremmet. Omfattende medieomtale skal naturligvis ikke gi en domfelt rett til muntlig ankebehandling.

Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet. Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.

Stein Vale, statsadvokat, Oslo statsadvokatembeter


Tomme offentlige bygg trenger nye tanker!

Aftenposten har i en rekke saker belyst problemstillinger knyttet til tomme offentlige eiendommer i Oslo.

Mange av eiendommene har et stort samfunnsnyttig potensial. Å etablere kreative møteplasser som åpner for mangfold, sosiale arenaer, lavterskeltilbud til barn, unge og eldre, vil gi merverdier som ikke lar seg kalkulere i normale termer.

Innholdet og driftskonseptet i bygget vil gi viktig identitet og egenverdi til et område.

En modell for tilnærmingen kan være å etablere en ideell stiftelse med lokale eiere, offentlige og private. Der vil stiftelsen overta ansvaret for utvikling, drift og forvaltning av eiendommene.

På denne måten vil vi kunne utvikle fremtidsrettede «parker» og sosiale møteplasser for alle. Slik tar vi fatt i utfordringer knyttet til utenforskap og sosial isolasjon på en mer offensiv måte.

Staten, kommuner og andre offentlige eiere tilfører stiftelsen en grunnkapital. Det beregnes som en engangskompensasjon for det manglende vedlikeholdet som er opparbeidet over lang tid.

Gunhild Bøgseth og Hans Edvardsen, utviklingsselskapet Gjeslingan AS