Debatt

På ordentlig eller på lissom

Hva kjennetegner den unnskyldningen som renser luften og gir fornyet tillit - på ordentlig? Og hvorfor er mange skeptiske til Gerd-Liv Vallas beklagelser?

  • Forsker
  • Organisasjon
  • Spesialist I Arbeid
  • Psykolog
  • Forf>
  • <forf>inger-margrete Svendsen<
  • Spesialist I Klinisk Psykologi
  • Av <forf>guro Øiestad<

VALLA/YSSEN-SAKEN. I det siste har vi vært vitne til et drama som peker på sentrale etiske momenter for oss alle og særdeles for mennesker med makt. Vi tror det er noe å lære av dette dramaet.Tenk deg at sjefen din skjeller deg ut og i affekt roper at du er udugelig. Da holder det ikke at sjefen etterpå sier "hvis du ble såret av at jeg kalte deg udugelig, så beklager jeg det". Du vil (med god grunn) fortsatt føle deg usaklig utskjelt og lure på om han/hun faktisk mener at du er udugelig. Å beklage effekten av en handling er ikke å si unnskyld på ordentlig.

Effekt av handling.

Handlinger bygger på intensjoner og utløser effekter. Det betyr at samspill må forstås ut ifra tre sekvenser: Jeg har en intensjon, noe jeg ønsker å oppnå. Så handler jeg ut ifra intensjonen. Og deretter vil min handling ha en effekt på dem som influeres av min handling. Noen ganger utløses helt andre effekter enn den handlende har intendert. Hva som har vært Vallas intensjoner overfor Yssen, vet bare Valla selv. Men hun har trolig ikke hatt til hensikt å trakassere sin medarbeider. Likevel har medarbeideren følt seg trakassert. Når flere i tillegg forteller om lignende opplevelser, er det sannsynlig at noe er galt med handlingene. En ordentlig unnskyldning innebærer å se de tre sekvensene, ta ansvar for handlingene og formidle dette. Denne selvrefleksiviteten er kjernen i den etiske handlingen.Vi har fått vite at LO-sekretariatet ga Valla beskjed om å legge seg flat på pressekonferansen fredag i forrige uke. Å legge seg flat innebærer å gi litt slipp — se kritisk på egne handlinger og si "jeg ser at jeg har gjort noe dumt". Det handler om reelt å se noe fra en annens ståsted. Dette er vanskelig for oss alle, men også nødvendig for oss alle i utviklingen av gode relasjoner. Når Valla uttaler: "Hvis Ingunn Yssen har følt seg såret eller krenket av det jeg har gjort, beklager jeg det, og ber om unnskyldning", kan det høres ut som en ekte unnskyldning. Men hun har ikke sagt unnskyld på ordentlig. Hun har ikke beklaget sine handlinger, bare effekten av dem. Valla har ikke gitt slipp, vi blir sittende igjen med en opplevelse av at hun tviholder på sitt virkelighetsbilde. Det ligger ingen lovnad om endring og utvikling i en slik unnskyldning på lissom.I konflikt har vi en tendens til nettopp å tviholde på vår egen versjon av virkeligheten og at våre handlinger er gode. I hvert fall godt ment. Og her ligger kanskje løsningen: Vi kan, Valla kan, fortelle om våre gode intensjoner og samtidig beklage at handlingene slo feil i forhold til intensjonene. "Jeg mente virkelig ikke å mobbe, jeg er derimot opptatt av å si fra på en direkte måte. Og jeg ser nå at min måte kan virke støtende. Det er jeg lei for, og det vil jeg forsøke å endre på." Noen ganger kan det også være nødvendig å gå selvransakende til verks ved å se på egne intensjoner. Er det overensstemmelse mellom mine verdier og mine intensjoner? Dette kan være et meget ubehagelig erkjennelsesarbeid, men nødvendig om maktposisjonen skal fylles med etisk handling.

Justere adferd.

Det er bare andre som kan fortelle oss om effekten av våre handlinger. Min intensjon kan være den aller beste; hvis mine medarbeidere føler at jeg mobber dem, er jeg likevel nødt til å justere adferden min slik at jeg kan skape effekter mer i tråd med mine hensikter. Kunne jeg gjort det på annen måte? Finnes det måter å si fra på som er bedre for den andre å ta imot? Hva ønsker medarbeiderne at jeg skulle gjort i stedet? Jo mer makt vi har, desto viktigere er det å lytte til andre. Selvkorreksjon - vilje til å justere egne intensjoner og handlinger ut ifra effekter - bygger verdighet og tillit og skaper smidighet i relasjoner. Dette kan være vanskelig å få til for den som er vant til å bestemme og legge premisser. Evnen til å si unnskyld på ordentlig og justere egen adferd, er kanskje aller vanskeligst og samtidig aller viktigst for folk i maktposisjoner.

  1. Les også

    Mobbeofferet Yssen

  2. Les også

    Slik tok Yssen Valla

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Er vi rustet for å hindre at folk går ut på dato?

  2. DEBATT

    Meninger: Det er på tide vi tar på alvor at vårt samfunn skaper terrorister

  3. DEBATT

    Jeg er rørende enig med Kari Marstein, og det er det som frustrerer meg

  4. DEBATT

    Da ble det 20 kroner mer i timen

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 3. mars

  6. DEBATT

    Karakterpress i skolen er ikke problemet