Debatt

Tvilsom forskningsformidling om barnedrap | Bjørn Rishovd Rund

  • Bjørn Rishovd Rund, professor i psykologi, Universitetet i Oslo

Jezper / Shutterstock/NTB Scanpix

Det mangler data som kan underbygge Vibeke Ottesens påstander.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den8. juni ble forskningen til Vibeke Ottesen slått stort opp i Aftenposten. Er forskningsresultatene til å stole på?

Det vet vi ikke. Andre forskere har ikke fått anledning til å vurdere hennes resultater. Ottesen bryter et viktig forskningsetisk prinsipp: Fagfolk skal bedømme gehalten i vitenskapelige rapporter før stoffet formidles til et bredere publikum.

Ottesen skulle opplyst hvor resultatene er publisert. Det viser seg at kun én artikkel i avhandlingen er publisert, og det i et ikke-indeksert tidsskrift.

Det viktigste er imidlertid at artikkelen overhodet ikke inneholder data som kan underbygge de påstander som fremkommer i Aftenpostens reportasje.

Hva formidler Ottesen om barnedrap? I en pressemelding er overskriften «Det ligger i menneskets natur å begå barnedrap». I Aftenposten: «Min forskning viser at det er et forutsigbart mønster rundt barnedrap i Norge. Det kan gjøre det mulig å forhindre slike drap».

Ottesen hevder det er en stor underkategori av gjerningspersoner som var psykotiske (7) eller begikk selvmord. «Vi bør derfor rette spesielt oppmerksomheten mot foreldre som kan få psykoser og fedre med selvmordstanker hvis vi vil sette i gang forebyggende tiltak».

Selvmordstanker og psykoseopplevelser er vanlig, barnedrap svært uvanlig

Å hevde at det ligger i menneskets natur å begå barnedrap, er en spesiell fortolkning av data, som endog ikke er publisert. Å trekke slutninger om menneskets natur på grunnlag av 39 personer, er særdeles tvilsomt. Pressemeldingens hensikt er kun å vekke oppmerksomhet.

Hvilke «mønstre» er det Ottesen viser til hos de 39 gjerningspersonene?

Hvis 7 av 39 var psykotiske, hvordan kan hun på det grunnlaget be oss rette oppmerksomheten mot de mange tusen foreldre med psykose eller selvmordstanker i den hensikt å skulle forebygge selvdrap?

Selvmordstanker og psykoseopplevelser er vanlig, barnedrap svært uvanlig. Så lavfrekvente hendelser som barnedrap er det umulig å predikere, og dermed forebygge.

Ottesens påstand kan ikke ses som annet enn et forsøk på å selge inn nytteverdien av sin forskning på sviktende grunnlag.

Ved å bryte prinsippet om å publisere i vitenskapelige tidsskrifter før formidling i mediene, og ved å tolke altfor stor nytteverdi inn i data, grenser Ottesens forskningsformidling til det uredelige.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Les også om problemene rundt prosjektet: Ottesen mener hjernevaskdebatten med Harald Eia stoppet forskningen hennes

Les mer om

  1. Drap
  2. Barnemishandling
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    3 forskere: Verden er større enn EU

  2. DEBATT

    Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud | Jan Ivar Røssberg

  3. DEBATT

    Forskningsetikk og formidling | Hans Petter Graver

  4. DEBATT

    Doktorgrad om barnedrap: Helt vanlig forskningsformidling

  5. DEBATT

    Hvordan få det beste ut av EUs forskningsprogram?

  6. DEBATT

    Drapsvåpen til salgs på Finn.no