Debatt

Kort sagt, mandag 30. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Behandlingsreiser. Vikingskipshuset. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikere trenger tilrettelagt behandling

23. august ble behandlingsreiser kansellert ut året på grunn av koronapandemien. Slik har det vært siden mars 2020. Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) og Norsk Revmatikerforbund (NRF) er bekymret.

Våre grupper mister effektiv og avgjørende behandling. NRFs Remus-rapport (Menon Economics) slår fast at 20 prosent færre pasienter har fått behandlingsreise de ti siste årene. Ordningen er underfinansiert.

Ifølge en rapport fra PEF og nordiske psoriasisorganisasjoner kuttes tilbudet stadig. Det er dårlig samfunnsøkonomi å spare inn noe på kort sikt for så å tape mye på lang sikt.

Seksjon for behandlingsreiser vil vente til full gjenåpning av samfunnet, men vi mener det kan gjennomføres trygt nå. Er ikke en reise som unngår sykmelding og redusert livskvalitet, regnet som en «nødvendig reise»?

Venter vi til full gjenåpning, vil etterslepet bli enda større – så også den samfunnsøkonomiske byrden. Økning av bevilgningene kan håndtere etterslepet. Ubrukte midler i 2020 og 2021 bør brukes til å styrke behandling og rehabilitering her hjemme.

Mari Øvergaard, generalsekretær, Psoriasis- og eksemforbundet, og Bo Gleditsch, generalsekretær, Norsk Revmatikerforbund


Gi plass til drageskipene!

Norge gjorde for litt over 150 år siden det sensasjonelle funnet av Tuneskipet i Østfold. Siden fulgte Gogstad i 1880 og Oseberg i 1904, begge i Vestfold.

Båtene var med på å skape nasjonal stolthet i en tid hvor Norge arbeidet for å bygge en selvstendig nasjon. Dessverre var de også med på å gi et feil inntrykk av vikingtidens krigsskip, nemlig drageskipene.

Vikingskipene var ikke de lett forvokste fembøringene du ser i Hollywood-filmer og i TV-serier. Nei, våre berømte krigsskip fortjener å bli vist frem slik de egentlig var.

Osebergskipet var et prydskip på 22 meter og ble brukt til å frakte høvdingen langs kysten. Skipet ble bygget på begynnelsen av 800-tallet, og det ble gravlagt to kvinner i det.

Gogstadskipet ble bygget på slutten av 800 tallet og var et fraktskip. Det ble graven til en mann som for oss er ukjent.

Begge passer bedre til å bli kalt karver enn vikingskip, hvis vi med vikingskip mener de båtene man dro på røvertokt med.

Drageskipene var større, ofte dobbelt eller noen ganger tre ganger så store som begravelsesskipene på Bygdøy. Derfor var de lite egnet til å graves ned.

Det var Harald Hårfagre som begynte å bygge drageskipene. Med dem dro han kysten rundt og samlet Norge til ett rike.

Det som kjennetegnet dem, er at de var laget spesielt for krig. Med dragehodene i baugen ble de snart fryktet i hele Europa. På fransk heter da også vikingskip drakkar.

De virkelige vikingskipene kan vi lese om i Sagaene og andre beretninger fra middelalderen.

Ormen Lange var nesten tre ganger større enn Osebergskipet, 55 meter fra stavn til stavn, et seil på 300 kvadratmeter og bemannet med over 300 vikinger.

Det var ikke det eneste store krigsskipet Olav Tryggvason hadde. I tillegg kom 11 andre store vikingskip, blant dem Ormen Stutte og Tranen.

Disse store krigsskipene ble bygget helt opp til 1300-tallet. Fra historien kjenner vi Kong Sverres Mariasuden, bygget i 1182, og Håkon Håkonsens Kristsuden, bygget i 1262.

De var begge nesten på størrelse med Ormen Lange.

Når vi nå bygger ut Vikingskipshuset til å bli tre ganger større enn i dag, så burde vi ha plass til å gi folk et riktig inntrykk av de skipene vikingene brukte til å erobre verden.

La oss sette av plass til de virkelige vikingskipene – drageskipene.

Børre Eduard Werner, Oslo

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Harald Hårfagre
  3. Vikingtiden