Om å forske på rasisme – og bli møtt med trusler om kutt fra en stortingspolitiker
Skal virkelig folkevalgte true forskere og forskningsformidlere med økonomiske represalier?
Hvordan responderer stortingspolitikere på forskning om rasisme? Stortingspolitiker Marius A. Nilsen fra Fremskrittspartiet hadde sin egen vri: Han varslet på Facebook at når hans parti kommer i regjering, vil forskerens arbeidsplass kunne risikere å miste bevilgninger. Stillingen til forskningsformidleren som hadde intervjuet forskeren om funnene, mente Nilsen kunne kuttes.
«Høgskolen i Innlandet er også notert ned på listen over områder vi kan kutte vesentlig med midler til i budsjett når vi kommer i regjeringen. Deriblant stillingen som forskningsformidler kan tydeligvis kuttes tvert (...)» skrev han 27. juni.
Hendelsen illustrerer problemet som Kierulf-utvalget tar opp i sin utredning Akademisk ytringsfrihet (NOU 2022:2). Utvalget skriver: «Kvalitetskontrollen av akademisk formidling skal foretas av fagfellesskapet gjennom vitenskapelige metoder, ikke av staten med rettslige sanksjoner eller politiske føringer (...)»
Utvalget mener også at om sannhetssøkende debatt stoppes av «frykt for represalier fra statsmaktene eller andre, har vi ikke et demokrati og respekt for menneskerettighetene».
Forskningsartikkelen
Jeg publiserte nylig en vitenskapelig artikkel, kvalitetskontrollert av det internasjonale fagfellesskapet. Jeg ble så intervjuet av en forskningsformidler fra Høgskolen i Innlandet om arbeidet, og intervjuet ble publisert i nettavisen forskning.no.
Det resulterte altså i at min arbeidsplass ble utsatt for trussel om økonomiske represalier fra en stortingsrepresentant. Kilden til representant Nilsens vrede var Facebook-kontoen «Sløseriombudsmannen», drevet av Are Søberg, som overfor sine 94.000 følgere prøvde seg på en slakt av forskning.no-artikkelen og forskningsarbeidet som lå bak. Men det var stråmenn han parterte.
Selve forskningsartikkelen «Is it Racism?» (utgitt i tidsskriftet European Societies) tar utgangspunkt i teorien om «kulturell rasisme». Denne teorien sier at rasismen har tatt på seg nye klær i Europa: Det er rasisme når europeere kritiserer andres kultur og tror at de selv tilhører en overlegen kultur.
Jeg er kritisk til teorien, av flere grunner: Den blander sammen fordommer og rasisme, den fokuserer ensidig på europeere, og den er en teoretisk konstruksjon som ikke har vært testet empirisk.
Men min oppgave som forsker er ikke å synse, min oppgave er å teste antagelser (hypoteser) som følger av teorien.
Etterprøvbare resultater
Resultatet var det samme i Norge som i de resterende 20 landene i undersøkelsen (med landsrepresentative utvalg): Det var vanskelig eller umulig å trekke et skille mellom gammeldags, biologisk rasisme på den ene siden og på den andre siden en bekymring på vegne av landets overlegne kultur i møtet med innvandring. De som hadde kulturelle argumenter, tenderte også mot rasisme.
Norge hadde samtidig et påfallende resultat. Her ga litt over 20 prosent uttrykk for at de trodde på gammeldags biologisk rasisme (et i europeisk sammenheng lavt tall). Samtidig svarte 67 prosent at noen kulturer er overlegen andre kulturer.
Er dermed to av tre nordmenn reelt sett rasister? Ja! roper teorien om kulturell rasisme. Nei, svarer jeg og begrunner det i artikkelen.
Alle funnene er etterprøvbare for andre forskere: Jeg viser hvor man finner dataene, og jeg har publisert all kode jeg brukte for å kjøre analysene.
Rabalder
Likevel ble det rabalder på «Sløseriombudsmannens» Facebook-side. Mange kritiserte forskningen fordi de ikke likte funnene, svært få så ut til å bry seg om å lese forskningsartikkelen.
Stortingspolitiker Marius A. Nilsen kastet seg inn i tråden og varslet at straffen kan bli kutt i bevilgninger til Høgskolen i Innlandet. Skal virkelig folkevalgte på Stortinget true med økonomiske represalier når de ikke liker resultatet av vitenskapelig arbeid og formidling?
