Debatt

Shariaråd i Norge?

  • Universitetet I Oslo
  • Jurist Ved Institutt For Offentlig Rett
  • Forf>
  • Av <forf>tone L. Wærstad<

Nok en gang er det fra politisk hold foreslått å opprette meglingsordninger der imamer skal delta. Dette med sikte på å sikre muslimske innvandrerkvinner tilgang til skilsmisse i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke nytt at slike forslag dukker opp her til lands. I 2003 gikk den daværende regjeringen inn for en slik ordning, men snudde etter motstand i den påfølgende politiske debatten. Senere har jeg hørt både forskere, aktivister og fremtredende personer i ulike muslimske miljøer tale varmt for slike ordninger.

Vær varsom.

Jeg har forsket på muslimske innvandrerkvinner som har skilt seg mot ektemannens vilje. Deres historier tilsier at man skal være forsiktig med å etablere slike meglingsråd. Det er grunn til å være urolig for hvordan kvinnenes diskrimineringsvern og rett til selv å bestemme over skilsmisse, garantert gjennom norsk rett, vil bli i vare tatt i slike meglinger.Det har vært uttrykt i debatten om shariaråd at det kan gi kvinnene den legitimiteten de ønsker for skilsmissen. Kvinner jeg har snakket med, opplevde det ikke som problematisk å skille seg — hverken ovenfor sin egen samvittighet eller sin egen religiøse eller moralske oppfatning. Samtidig opplevde de at de i liten grad hadde mulighet til å hevde disse meningene, fordi det kunne medføre rykter, sladder og i verste fall eksklusjon fra eget miljø.

Aktuell forskning.

Forskningen til Shaheen Ali og Samia Bano viser at kvinner som har fått skilsmisse gjennom tilsvarende shariaråd i England, følte seg presset til å inngå forhandlinger av denne typen mot sin vilje. Kvinnene ble presset til å gi fra seg rettigheter både i forhold til det økonomiske oppgjøret og barnefordelingen for å oppnå godkjennelse av skilsmissen. Disse studiene forteller i likhet med mitt prosjekt om kvinner som selv ikke ønsker den forhandlingen som uformelle meglingsinstanser med grunnlag i deres bakgrunnsmiljø tilbyr. Myndighetene bør være observante på slike undergrupper som har en annen forståelse enn hva som uttrykkes av lederne i deres miljøer - og forsøke å legge til rette for at disse kvinnene skal kunne ha tilgang til rettigheter garantert gjennom norsk lov.

Religionens rolle.

Det er også underlig at det er imamer som stadig trekkes frem som aktuelle meglere i disse rådene. Kvinnenes historier tilsier at religionen spiller liten rolle i forhandlingene om skilsmisse, samtidig som andre faktorer faktisk er fremtredende. Alle blir møtt med krav i forskjellige varianter om å opprettholde deres og familiens ære.

Les mer om

  1. Debatt