Debatt

Kort sagt 8. september

«Alle er klar over at mange av de gamle trærne i Kongsgårdsalleen synger på et siste vers. Men fortsatt danner de en staselig innramming av adkomsten til Bygdøy og kan ennå gjøre det i mange år», skriver Bjørn Boysen.

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et helt unødvendig prosjekt

De ansvarlige for gjennomføringen av sykkelprosjektet på Bygdøy hevder i Aftenposten nylig at kulturlandskapet kommer til å bli like vakkert etter at sykkelveien er bygget. Kanskje det – hvis man mener asfalt er like vakkert som dyrket mark. Prosjektet skal gi syklister en bedre vei mellom to punkter, Bygdøylokket og Folkemuseet. Det er ingen grunn til å tvinge sykkelveien frem der det ikke er plass til den, fremfor å bruke og oppgradere den eksisterende og kortere forbindelsen mellom samme punkter via Oscarshallskogen.

Å argumentere med trafikktellinger som viser at mange syklister, tross alternativene, benytter Dronning Biancas vei, er for dumt. Alternativene er ikke er skiltet, syklistene velger selvfølgelig den veien de kan, busstraseen. Skilt som angir at turvei til Folkemuseet følger bilveien, gjør det ikke bedre. På Bygdøy finnes et stort antall tur- og sykkelveier. Ved å oppgradere og skilte disse kan syklistenes behov dekkes – også til Paradisbukten og Huk.

Alle er klar over at mange av de gamle trærne i Kongsgårdsalleen synger på et siste vers. Men fortsatt danner de en staselig innramming av adkomsten til Bygdøy og kan ennå gjøre det i mange år. Dette er en kvalitet i kulturlandskapet som sykkelprosjektet vil rasere, uansett prosjektledernes forsikring om det motsatte.

Bjørn Boysen, Oslo

Hvordan passe på våre gamle

I Aftenposten 28. august skriver «anonym» en gripende kronikk. Vedkommende ber om «hjelp og tips om hvordan vi best kommuniserer og bruker tid sammen».

Jeg har i mange år jobbet for å finne et realistisk og godt nok svar på dette.

Forskere har utviklet en løsning som baserer seg på en «trygghetsring» bestående av ektefelle, barn, barnebarn, andre i familien, naboer, venner og ansvarsbevisste frivillige i nærmiljøet. 12-20 personer i en usynlig slik ring rundt et medmenneske i en sårbar situasjon. «Verktøyet» kobler deltagerne sammen i et lukket digitalt system. Når behovet for hjelp, for et råd, en tjeneste eller en å snakke med blir varslet, får alle i ringen beskjed. Den som der og da har et svar, reagerer, dermed kobles alle de andre fra. En stor ressursbank er etablert for å besvare det ringen ikke kan.

Dette opplegget har økonomisk støtte fra Helsedirektoratet til gjennomføringen. Forskerne er blitt utfordret av «TenkeTanken på Bogstad» og har gitt sitt svar.

Aftenposten kjenner kronikkforfatterens identitet og kjenner også min, så de kan formidle kontakt, hvis det kan være av interesse for deg og dine.

Odd Grann, tidligere leder, Det Sentrale Eldreråd i Oslo, tidligere generalsekretær, Norges Røde Kors

Kulturminnevernet er ivaretatt i Ibsens nærmiljø

Ragnar Kristensen skriver i Aftenposten nylig at Ibsens nærmiljø i Skien er truet.

Det er flott at historisk interesserte mennesker og organisasjoner engasjerer seg i planlegging og utbyggingssaker. Da er det viktig at man bruker anledningen når planene er til behandling.

Reguleringsplanen for området ble vedtatt i 2015, nå er det byggesaken som skal behandles av kommunen. Hensynet til det kulturhistorisk viktige bygningsmiljøet i Snipetorp er en viktig premiss for utbyggingen. Det har vært tett dialog med kulturminnevernmyndighetene underveis i prosessen.

Den nye bebyggelsen er planlagt i 2–3 etasjer, tilpasset terrenget og bebyggelsen omkring. Bebyggelsen er formet som enkelthus, med grunnflate inspirert av den gamle bebyggelsen omkring. Den nye bebyggelsen gis en utforming som viser at den er av vår tid, slik at de gamle husene kan fremstå som de historiske objektene de er.

Det er ofte debatt om dette prinsippet, men det betyr jo ikke at vernemyndighetene sover eller er faglig udyktige.

Fra kommunen er vi trygge på at byggeprosjektet vil ivareta de viktige kulturminneinteressene på en god måte, samtidig som kommunen får et verdifullt tilskudd av moderne, sentrumsnære leiligheter.

Olav Backe-Hansen, plan- og bygningssjef, Skien kommune

Ikke grenser for avansert kreftbehandling

Det er fristende å påstå at sykehuslege Per Olav Vandvik og avdelingsdirektør Signe Flottorp aldri selv har vært i en livstruende situasjon. Når prioriteringer skal gjøres, er det farlig for oss at folk med makt ikke har erfaring i saker hvor de skal ta beslutninger. Jeg har vært kreftsyk. Jeg har hatt den farligste typen hvor livet ikke sto til å redde.

Da, kjære Per Olav Vandvik, vil man klynge seg til et ethvert håp, ethvert middel med påstått virkning. Hvis man er prioritert og får tilbud om å bli behandlet av ny uprøvd medisin, spør man ikke om den er kvalitetssikret. Kjør på! ville jeg sagt. Altså, hvis jeg var prioritert.

Det er også fristende å sammenligne med folk som ligger og kaver i sjøen. Man står der med noe som kan redde folk, men så kommer man på at utstyret ikke er kvalitetssikret. Nei, dessverre gitt. - Denne planken må først godkjennes av diverse komiteer. Når man kommer tilbake med bedre utstyr, er det ikke noen å redde. Neivel, tenker man. - Jeg har fulgt regelverket og kan ikke klandres.

Og hvis det er noen igjen; hvem skal man prioritere? Er det han med helskjegg og staffeli eller den glattbarberte med stetoskop? Det blir nok den man assosierer seg med. Slik er det bare.

Helge Rustand, forfatter, Sande

Ekebergsletta må ikke fredes!

Byrådet ønsker å frede Ekebergsletta etter kulturminneloven. Deler av Bygdøy er underlagt tilsvarende områdevern som byrådet ønsker for sletta. I forbindelse med fredningsprosessen for Bygdøy for seks år siden, satte Riksantikvaren foten ned både for regulering av barnehage på Hengsenga og en etterlengtet ballplass ved barneskolen. Nå er det ikke aktuelt med barnehage ute på selve sletta, men ballspill er i høyeste grad selve grunnlaget for Ekebergsletta.
Fremskrittspartiet frykter at et statlig vern vil gjøre d

et vanskelig å foreta selv den minste justering, som å sette opp toaletter, drenering, vannkraner ved fotballbanene og andre tilpasninger til beste for barn og unge. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor byrådet vil frata Oslo det handlingsrommet vi har i dag, for å gi det over til staten. Dette vil både føre til at alt kommer til å bli mye mer byråkratisk og vanskelig, og det kan dessverre også føre til at vernet vil hindre en utvikling som ivaretar gode idrettslige forhold også for fremtiden.

Camilla Wilhelmsen, nestleder, byutviklingskomiteen (Frp)

Les mer om

  1. Ekebergsletta
  2. Kreftbehandling