Debatt

Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk.

  • Arne Holte
    Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.
  • Christian Poppe
    Forsker, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Met

To av tre bedrifter i utelivet planlegger oppsigelser som følge av koronaviruset, ifølge tall fra Næringsetaten i Oslo. Bildet er tatt i Torggata i Oslo 2. november. Foto: Jan T. Espedal

Nå kommer «koronagjelden». Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen må fortsette å investere i arbeidsplasser, velferdsordninger og tillit for å hindre psykiske lidelser og selvmord som følge av «koronagjeld».

Under koronakrisen er hver fjerde husstand i Norge blitt rammet av permitteringer, oppsigelser eller tap av inntekt. 430.000 husstander er fortsatt rammet.

I juni var 360.000 husstander tomme for sparepenger. Det er en økning fra 9 prosent til 15 prosent sammenlignet med mai. 11 prosent klarer ikke å betale regninger, kredittkortgjeld og forbrukslån.

Nær 60 prosent synes forbrukslån er skamfullt. Likevel sitter én av tre med usikret gjeld.

Økt risiko for psykiske vansker

Forskning viser en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, særlig depresjon. Gjeld forklarer delvis sammenhengen mellom økonomi og psykisk sykdom. Særlig gir forbrukslån utslag. Jo flere gjeldskilder og høyere gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.

Årsakspilen går begge veier: Usikret gjeld øker risiko for psykiske vansker. Psykisk sykdom øker risiko for usikret gjeld, som igjen hindrer tilfriskning.

Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi. Christian Poppe er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

De fleste med psykiske helseplager er unge, eneforeldre, har lav inntekt, marginal sysselsetting, mottar trygd eller er langvarig syke eller uføre. De skylder penger særlig for netthandel og tjenester som telefon, internett og TV. Blant de yngste er typiske formål alkohol, sigaretter og fest. Hos andre går lånene til mat og andre levekostnader.

Uten profesjonell hjelp sliter én av to som har uhåndterlig gjeld fortsatt med gjelden, ett år senere.

Opp til tidobbel risiko for selvmord

Det er gjeldsbyrden i seg selv som slår ut i redusert psykisk helse. Virkningen kommer på toppen av andre forhold som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Effektstørrelsene er på linje med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben.

Sterkest er sammenhengen for dem med alkohol-, stoff- eller spilleavhengighet.

Også sammenheng mellom økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord er godt dokumentert. I noen grupper gir usikret og uhåndterlig gjeld opp til tidobbelt risiko for selvmord. Sammenhengen er uavhengig av om man har hatt psykiske helseproblemer.

Vedvarende gjeld ser ut til å være en sterkere driver enn psykisk sykdom for å søke psykologisk behandling. Men tilbudet Raskere psykisk helsehjelp, som nå skal spres ut i kommunene, har liten effekt når klienten sliter økonomisk.

Tilfriskning ved slik behandling kan økes kraftig ved å koble på økonomirådgiver. Samlokalisering av primærhelsetjenester med det lokale Nav-kontor er også vist å være effektivt. Men mest virksomme er samfunnsstrukturelle tiltak.

Forskning på finanskrisen viser hvor viktige de brede sosialpolitiske rammene er for å få bukt med uhåndterlig gjeld, påfølgende psykiske vansker og selvmord.

Les også

Anonym mann: Vi trenger mer kunnskap om menn, selvmord og samlivsbrudd

Dårlig nytt for den psykiske folkehelsen

Staten tok tidlig grep mot koronaen. Det var antagelig avgjørende for å dempe de negative virkningene. Nå står vi overfor en ny oppblomstring av smitte. Store deler av næringslivet sliter. Stadig flere bedrifter varsler om permitteringer og oppsigelser. Faren for at ledigheten og gjeldsbyrden øker, er reell. Det kan ta lang tid å få folk tilbake i jobb.

Velferdsstatens koronatiltak er dyre og ikke bærekraftige. Det er den store utfordringen. Innstramminger vil komme. Men dersom støtteordningene bygges ned for fort og velferdsstatens ytelser slankes, kan den økte ulikheten hvor mange vil slite økonomisk, bli varig. Det er dårlig nytt for den psykiske folkehelsen.

Selvmord, selvmordsforsøk og psykiske lidelser som må behandles, vil øke. Samfunnsøkonomisk er det neppe lønnsomt. Investering i arbeidsplasser, gode velferdsordninger og forebygging av uhåndterlig gjeld er veien å gå.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Maud Angelica ba på sine knær om at de som sliter, skal søke hjelp. Da må den hjelpen eksistere.

  2. Les også

    Ekstreme smitteverntiltak kan få uante sosiale konsekvenser

  3. Les også

    Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Gjeld
  3. Forbrukslån
  4. Personlig økonomi
  5. Koronaviruset
  6. Psykisk helse
  7. Selvmord

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  3. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  4. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  5. OSLOBY

    Disse seks grafene forteller hvordan Oslo-folk beveget seg etter nedstengingen

  6. NORGE

    I disse ti norske kommunene er det mest smitte nå