Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk.

Nå kommer «koronagjelden». Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom.

Regjeringen må fortsette å investere i arbeidsplasser, velferdsordninger og tillit for å hindre psykiske lidelser og selvmord som følge av «koronagjeld».

Under koronakrisen er hver fjerde husstand i Norge blitt rammet av permitteringer, oppsigelser eller tap av inntekt. 430.000 husstander er fortsatt rammet.

I juni var 360.000 husstander tomme for sparepenger. Det er en økning fra 9 prosent til 15 prosent sammenlignet med mai. 11 prosent klarer ikke å betale regninger, kredittkortgjeld og forbrukslån.

Nær 60 prosent synes forbrukslån er skamfullt. Likevel sitter én av tre med usikret gjeld.

Økt risiko for psykiske vansker

Forskning viser en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, særlig depresjon. Gjeld forklarer delvis sammenhengen mellom økonomi og psykisk sykdom. Særlig gir forbrukslån utslag. Jo flere gjeldskilder og høyere gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.

Årsakspilen går begge veier: Usikret gjeld øker risiko for psykiske vansker. Psykisk sykdom øker risiko for usikret gjeld, som igjen hindrer tilfriskning.

De fleste med psykiske helseplager er unge, eneforeldre, har lav inntekt, marginal sysselsetting, mottar trygd eller er langvarig syke eller uføre. De skylder penger særlig for netthandel og tjenester som telefon, internett og TV. Blant de yngste er typiske formål alkohol, sigaretter og fest. Hos andre går lånene til mat og andre levekostnader.

Uten profesjonell hjelp sliter én av to som har uhåndterlig gjeld fortsatt med gjelden, ett år senere.

Opp til tidobbel risiko for selvmord

Det er gjeldsbyrden i seg selv som slår ut i redusert psykisk helse. Virkningen kommer på toppen av andre forhold som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Effektstørrelsene er på linje med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben.

Sterkest er sammenhengen for dem med alkohol-, stoff- eller spilleavhengighet.

Også sammenheng mellom økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord er godt dokumentert. I noen grupper gir usikret og uhåndterlig gjeld opp til tidobbelt risiko for selvmord. Sammenhengen er uavhengig av om man har hatt psykiske helseproblemer.

Vedvarende gjeld ser ut til å være en sterkere driver enn psykisk sykdom for å søke psykologisk behandling. Men tilbudet Raskere psykisk helsehjelp, som nå skal spres ut i kommunene, har liten effekt når klienten sliter økonomisk.

Tilfriskning ved slik behandling kan økes kraftig ved å koble på økonomirådgiver. Samlokalisering av primærhelsetjenester med det lokale Nav-kontor er også vist å være effektivt. Men mest virksomme er samfunnsstrukturelle tiltak.

Forskning på finanskrisen viser hvor viktige de brede sosialpolitiske rammene er for å få bukt med uhåndterlig gjeld, påfølgende psykiske vansker og selvmord.

Dårlig nytt for den psykiske folkehelsen

Staten tok tidlig grep mot koronaen. Det var antagelig avgjørende for å dempe de negative virkningene. Nå står vi overfor en ny oppblomstring av smitte. Store deler av næringslivet sliter. Stadig flere bedrifter varsler om permitteringer og oppsigelser. Faren for at ledigheten og gjeldsbyrden øker, er reell. Det kan ta lang tid å få folk tilbake i jobb.

Velferdsstatens koronatiltak er dyre og ikke bærekraftige. Det er den store utfordringen. Innstramminger vil komme. Men dersom støtteordningene bygges ned for fort og velferdsstatens ytelser slankes, kan den økte ulikheten hvor mange vil slite økonomisk, bli varig. Det er dårlig nytt for den psykiske folkehelsen.

Selvmord, selvmordsforsøk og psykiske lidelser som må behandles, vil øke. Samfunnsøkonomisk er det neppe lønnsomt. Investering i arbeidsplasser, gode velferdsordninger og forebygging av uhåndterlig gjeld er veien å gå.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter