Debatt

Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  • Christopher S. Harper
    Christopher S. Harper
    Historiker og jurist

Gunnar «Kjakan» Sønsteby antydet i et intervju at motstandsbevegelsen visste om jødeaksjonen allerede tre måneder før den ble iverksatt. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Forfatterne som reiser tvil om troverdigheten i hans uttalelser, må belegge det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en nylig utgitt rapport retter Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kraftig kritikk mot mange av de standpunkter Marte Michelet kom med i sin bok Hva visste Hjemmefronten? (2018).

Rapporten tar blant annet for seg opplysninger som motstandsmannen Gunnar Sønsteby ga i et intervju med forfatteren Ragnar Ulstein i 1970. Sønsteby sier at «vi kom borti dette (jødeaksjonen) tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge». Sønsteby oppgir sine kontakter i Stapo som kilde.

I rapporten reiser forfatterne spørsmål om Sønstebys troverdighet. De skriver: «Så er spørsmålet om kjelda er truverdig – om Sønsteby kan ha fått eit varsel så tidleg.»

Forfatterne har flere argumenter som de mener gjør Sønstebys opplysninger lite troverdige. De hevder at «Ingen andre kjelder støtter Sønstebys påstand om at han fekk eit konkret varsel frå Statspoitiet om ein aksjon mot jødane allereie sommaren 1942».

Var også Brodersen lite troverdig?

Etter min oppfatning er denne anførsel feil. Jeg viser i min artikkel i Samtiden nr. 1 2015 til et brev Ragnar Ulstein sendte 6. oktober 1978 til Arvid Brodersen, som var en sentral person i Hjemmefrontens ledelse. Ulstein skriver blant annet at «ei av mine kjelder, Gunnar Sønsteby, har hevda at han fekk beskjed om jødeaksjonen ca. 3 måneder før den vart satt i verk». Brodersen svarte 11. oktober at «Det De skriver om jødeaksjonen er riktig, det var somme som visste mye om den».

Når Ulstein spesifikt nevner Sønsteby, og Brodersen svarer at det Ulstein skriver om jødeaksjonen er riktig, må det inkludere varselet til Sønsteby. Vil forfatterne påstå at Brodersen også er lite troverdig på dette punkt?

Ren synsing

Forfatterne nevner at Sønsteby kan ha tilbakedatert et varsel han fikk i oktober, og at han til og med kan ha husket feil når «aksjonane skjedde». Dette er ren synsing.

At Sønsteby i en alder av 52 år skulle lide av hukommelsessvikt, er ikke belagt. Det er rapportforfatterne som må dokumentere at Sønstebys opplysninger om konkret varsel må avvises som lite troverdig. Inntil det skjer, må vi ta opplysningene fra Gunnar Sønsteby på ordet.

  1. Les også

    Jødeaksjonen var annerledes enn andre massearrestasjoner | Ole Kristian Grimnes

  2. Les også

    Det var entydig kunnskap om at jødene var i akutt livsfare | Christopher S. Harper

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Michelet svarer forfatterne av «motboken»: – Vi kunne vært allierte

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Hva visste hjemmefronten?» egner seg dårlig for en rettssak

  3. KULTUR
    Publisert:

    Marte Michelet beklager deler av omstridt bok: – Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker

  4. DEBATT
    Publisert:

    De kunne ikke ha varslet jødene. De kjente ikke til planene.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Nye feiltolkninger av kilder i Michelets kronikk

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Hva skjer når et forlag ikke lytter til faghistorikerne?