Debatt

Hva mente Eidsvollsmennene? | Finn Erik Vinje

  • Finn- Erik Vinje, professor emeritus

Hvordan skal Grunnlovens bruk av ordet «fremdeles» forståes og tolkes, spør Finn-Erik Vinje. Foto: Lovdata

Grunnlovens paragraf 2, siste punktum, fikk i 1814 ordlyden: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Eidsvollsmennene ville ikke vite av dem. Men hva betyr «fremdeles»?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hans Fredrik Dahl har gjort gjeldende at ordet «fremdeles» her er valgt med velberådd hu. Med dette ordvalget ville forsamlingen poengtere at den rådende tilstand skulle fortsette. Og den rådende rettstilstand var ikke utpreget streng. Lover og forordninger la riktignok hindringer for jødenes adgang til og opphold i tvillingrikene, men Christian Vs norske lov (1685) tillot jøder å komme inn i landet mot leidebrev.

Finn Erik Vinje Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Hans Fredrik Dahl mener at bruken av adverbet «fremdeles» i paragraf 2 er betydningsfull og ikke må overses; ettertidens historikere har vært for lite opptatt av mulighetene for en betydningsglidning. Men bruken av ordet «fremdeles» viser, mener Dahl, at Grunnlovsfedrene uttrykkelig ville betone forbindelsen til praksis og rettstilstand før 1814.

Det som hadde vært, skulle vare ved.

Ikke entydige

De bestemmelser om jødenes adgang som administrasjonen i København la til grunn, var imidlertid ikke entydige, og embetsmennene var ofte i villrede om hvilke unntaksbestemmelser som gjaldt. Samtidig pågikk det i Danmark på denne tid et arbeid for å sikre jødene større borgerlige rettigheter.

Kort sagt, det blåste noen liberale vinder, men de slo i begrenset utstrekning inn blant representantene på Eidsvoll.

Det finnes kildegrunnlag for å hevde at Dahls tolkning av ordet «fremdeles» i 1814 er rett. Byfogd Gregers Wulfsberg bekrefter den i sin dagbok fra Eidsvoll, og det samme gjør et annet samtidsvitne, dikterfaren Nikolai Wergeland. I et tilbakeblikk i 1840-årene hevder han at ved å bruke «fremdeles» ville man understreke at man i 1814 siktet til rådende bestemmelser. «Fremdeles» betyr således «nå som før», «som hittil».

La oss ta en titt på ordet «fremdeles», det har en historie.

Les Knut Olav Aamås om å være norsk i 2016:

Les også

Hva det vil si å være norsk i dag?

Entydig i moderne norsk

I moderne norsk er ordet «fremdeles» entydig, det blir brukt om noe som har vart og ennå varer ved, det vil si det opptrer synonymt med «nå som før, stadig vekk, fortsatt». Dette er den betydning som er forutsatt ovenfor, og som er den eneste som er i omløp i dag. Vi kan nummerere den med (1) for henvisningens skyld.

Men så finnes det en annen betydning, nemlig (2) «heretter, fra nå av». Jeg kan sitere Johan Herman Wessel («Kjærlighed uden Strømper»); et stykke ut i følgende sitat påtreffer vi ordet «fremdeles»: «Jeg mig udbeder … / At fra en meere Riig du efterdags vil røve,/ Hvad Grete eller du fremdeles kan behøve.»

Hva betyr «fremdeles» her? Jo, «heretter», «etter dette», «fra nå og framover» (betydning (2)). I mer omstendelige vendinger kan denne betydning og funksjon beskrives slik: «Fremdeles» angir en tilstands inntreden på nærværende tidspunkt og dens fortsettelse i den kommende tid.

Tilstrekkelig belagt

Denne bruken av «fremdeles» er ukjent i dag, men den er tilstrekkelig belagt i eldre dansk bibelspråk og for øvrig i den dansk-norske litteraturen fra 1700- og 1800-tallet. Wessel er alt nevnt, jeg kunne også nevne sitater fra gamle bibeltekster, for eksempel Christian Vs bibel (1740); det var den bibelutgaven som Eidsvollsmennene leste i og var fortrolige med. I fortellingen om patriarken Jakobs kamp med Gud (1. Mos. 32.24-28) sier Gud: «dit Navn skal ikke fremdeles kaldes Jakob, men Israel.» (Senere ble «ikke fremdeles» endret til «herefter ikke».)

For øvrig kan det nevnes at svensk «framdeles» ennå i dag kan forekomme i betydning (2) – altså synonymt med «efter detta; längre fram i tiden; hädanefter».

Betydning (2) var gangbar i 1814

Jeg tør ikke være skråsikker, men det er tenkelig – iallfall mulig – at Grunnlovsfedrene (noen av dem) holdt seg til «fremdeles» i en betydning som i dag er fremmed, men som i 1814 ennå kunne være gangbar, altså betydning (2). I så fall må jødebestemmelsen i den vedtatte Grunnloven fra 1814 kunne parafraseres slik: «Jødene skal ikke ha adgang til riket; denne bestemmelse skal gjelde fra nå av.»

En viss liberalisering

Som nevnt skjedde det i eneveldet Danmark-Norge i mannsaldrene forut for 1814 en viss liberalisering av bestemmelsene om jødenes adgang. Flere av dem som på Eidsvoll stemte for å opprettholde adgangsforbudet, henviste uttrykkelig til den noe mer liberale tilstand som rådde. Disse representantene ville at bestemmelsene skulle fortsette i det samme spor. Nikolai Wergeland, som i 1814 stemte imot at «mosaiske Troesbekjendere» skulle få adgang til riket, men senere ombestemte seg, forsvarte sin holdning på Eidsvoll under henvisning til at det handlet om en videreføring av en gammel tilstand. Altså ingen skjerpelse.

En ny rettsregel

Men hvis «fremdeles» i jødeparagrafen skal oppfattes i henhold til (2) ovenfor, altså i betydningen «etter dette, fra nå av og framover», brytes denne forbindelsen til den rådende tilstand. Nå er det en ny rettsregel som institueres.

Uansett – med paragraf 2 i Eidsvollsgrunnloven fikk vi en entydig bestemmelse. Den var rigorøs og intolerant. Enda mer rigorøs og intolerant blir den hvis man tolker «fremdeles» i henhold til betydning (2) ovenfor.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Tankene som ga oss jødeparagrafen

  2. Les også

    Biografien om Christian Magnus Falsen: «Grundig om en kranglete grunnlovsfar»

  3. Les også

    Ap og Høyre barket sammen om Grunnloven

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. Eidsvoll

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Tar vi livet av de gamle? Elin T. Haugvik Berglund

  2. DEBATT

    Staten bør ikke gripe inn uforholdsmessig i den enkeltes frihet | Michael Tetzschner

  3. DEBATT

    Neste gang Trump ønsker å skrive en kontroversiell presidentordre, burde han spørre om hjelp fra en jurist først | Sofie A. E. Høgestøl

  4. DEBATT

    Den gjennomgående frykten for jentelus | Stine Nygård

  5. DEBATT

    Kampen om Ekebergsletta: La oss skape vår egen Central Park! | Børge Ousland og Silje Nergaard

  6. DEBATT

    Norges nærvær har ført til forbedringer, men også bidratt til det afghanere flykter fra | Liv Kjølseth