Religionsundervisningen må fri seg fra gammelt tankegods
Vi må huske at muslimsk ungdom er en minoritet i vårt land. Derfor må vi ikke gjøre klasserommet til enda en arena der de føler seg presset inn i et hjørne.
Lektor Trine Gressløs skriver interessant om hvordan «provoserende» karikaturtegninger kan være et demokratisk gode, da de « ... er en mulighet til å utvikle refleksjonsevne, forståelse og kritisk ettertanke hos unge mennesker …». Den famøse tegningen «en bombe i turbanen» fremprovoserer refleksjon og en avstandtagen til terror, mener hun.
Tiltaket virker godt, men ender i fordomsfulle stereotypier når Gressløs begrunner religionskritikken med «at Muhammad ble hærfører og statsmann på slutten av livet sitt», underforstått at profeten Muhammad var en krigsherre. Dette er klassisk vestlig orientalisme, hvor både islam og profeten Muhammad fremstår som krigerske størrelser. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved hennes religionsfaglige kompetanse.
Det ironiske er at retten til å krige i islam utelukkende ble gitt for å beskytte ytrings- og religionsfriheten. Tillatelse ble gitt for å beskytte «klostre, kirker og synagoger og moskeer mot å bli revet ned», leser vi i Koranen.
Gressløs’ påstand om profetens stat i Medina bygger på et feilaktig premiss, en feilslutning som tragisk nok deles av voldelige islamister.
Søkte å skape fellesskap
For mange muslimer er profeten Muhammed et forbilde, nettopp fordi han var opptatt av å beskytte og hjelpe de foreldreløse, de svake og trengende i samfunnet.
Han var opptatt av dyrevelferd og en forkjemper for kvinners rett til å eie, arve og til å skille seg. Rettigheter som Vesten ikke klarte å etablere før på 1800-tallet.
Han forente Arabias stammer ved å proklamere ideen om alle menneskers iboende likhet, uansett rase, religion eller kulturell tilhørighet.
Troen på alle verdens profeter sto sentralt. De var alle likestilte, og når jødiske gravfølger gikk forbi, ba han alle sine følgesvenner om å reise seg i respekt.
Gjennom det historiske dokumentet Medinakonstitusjonen ser vi at profeten søkte å skape et fellesskap basert på religionsfrihet og gjensidig respekt mellom ulike religioner, hvor også likhet for loven sto sentralt.
Ta vare på muslimske ungdommer
Vi må i denne debatten heller ikke glemme at karikaturtegningene også kan oppfattes i en politisk kontekst.
Vestlig krigføring i muslimske land, og generelt et stadig mer polarisert debattklima om muslimer, gjør at slike karikaturer kan oppleves som enda mer ydmykende.
Vi må huske at muslimsk ungdom er en minoritet i vårt land. Derfor må vi ikke gjøre klasserommet til enda en arena der de føler seg presset inn i et hjørne, i ytringsfrihetens navn, og ydmyket gjennom en tro de har kjær.
Disse ungdommene skal ikke trenge å tåle mer enn andre ungdommer.
Av denne grunn er det så viktig at religionsundervisningen, hvor religionskritikken har en naturlig plass, må fri seg fra gammelt orientalistisk tankegods. Ellers risikerer vi å dytte våre ungdommer over i feil hender. Har vi virkelig råd til det?
