Debatt

Kommunereform i Danmark: Sentralisering og byer uten rådhus

  • Kaare Dybvad, medlem av Folketinget for Socialdemokraterne

I Danmark har kommunesammenslåinger ført til at det offentlige flyttes inn til de store byene – og at befolkningen flytter etter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2005 vedtok Danmark sin kommunereform. Nå står Norge ovenfor en lignende prosess, og det er verdt å se litt på hva konsekvensene av den danske reformen var.

Kommunene ble satt til fritt å velge hvem de ville slå seg sammen med, men med et minimumskrav på 20.000 innbyggere for den nye kommunen. Resultatet ble at man i hovedstadsområdet fikk svært få sammenslåinger, mens en i distriktet fikk store sammenslåinger. I distriktet ble opptil syv kommuner slått sammen. Samlet ble det nasjonale kommunetallet redusert fra 271 til 98.

Reformen har endret samfunnet for alltid

I kjølvannet av kommunesentraliseringen ble skattevesen, politi, domstol, høyskoler, universitet, miljøtilsyn, jordskifterett og en lang rekke andre offentlige myndigheter samlet i større byer. Det var altså en «dobbel sentralisering».

Danmark har nå byer med opptil 15.000 innbyggere som ikke har rådhus

Også i Norge ser man flere slike følgereformer. Kommunale tjenester ble flyttet til de nye større kommunebyene. Danmark har nå byer med opptil 15.000 innbyggere som ikke har rådhus eller noen offentlige myndigheter til stede.

Reformen har hatt en enorm betydning for det danske samfunnet:

1. Effektiviseringen er ikke blitt gjennomført

Ved evalueringen i 2013 konkluderte det ansvarlige departement med at «det gjenstår uutnyttet potensial for både effektivisering og kvalitetssikring». Altså: en har ikke oppnådd forventede administrative gevinster ved å slå sammen kommunene.

2. På få områder er problemene løst

På nesten alle politikkområder reformen skulle omfatte, har det vært blandede erfaringer. For helseområdet er det stadig en rekke uløste problemer. Når det gjelder innsatsen mot ledighet, er det fremdeles stor kritikk mot de nye kommunale jobbsentrene. Innsatsen innen utvikling av regionene er det mest suksessfulle.

3. Folkelig motstand mot større kommuner

I de kommunene hvor man i etterkant har fortsatt arbeidet med ytterligere sammenslåinger, har det vært stor motstand. Folk ser ikke det positive i sammenslåingene etter å ha sett hvordan reformen slo ut. Dette gjelder nå i flere kommuner, men ble særlig markert i en folkeavstemning nå i 2015. Da handlet det om byrådene i Holstebro og Struer i det nordvestlige Jylland som foreslo sammenslåing. Folket i begge kommunene viste markant motstand gjennom avstemningen.

4. Sentralisering – innbyggerne flytter på seg

I byer som før reformen hadde under 20.000 innbyggere, og hvor de 173 rådhusene lå, har man etter reformen ikke opplevd noen befolkningsoppgang. Dette har skjedd på tross av at landet som helhet fikk flere innbyggere. Derimot har byer over 20.000 innbyggere og hovedstadsområdet vokst markant.

Særlig er de mindre stedene med under 1000 innbyggere blitt rammet etter reformen. Det offentlige flyttes inn til de store byene – og befolkningen flytter etter.Twitter: @KaareDybwad

Her finner du de siste artiklene om kommunereformen i Norge

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Kommunesammenslåing
  2. Danmark

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    SANdnes + StavangER = SANNER kommune?

  2. DEBATT

    Kommunereform på feil spor | Hermod Hay

  3. DEBATT

    Representanter fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet med samlet svar på kritisk kronikk: Ubegrunnet bekymring for maktsentralisering

  4. KOMMENTAR

    Danske kommuner er rigget for fremtiden. Nå går den norske regjeringen fra dør til dør i København for å be om råd.

  5. LEDER

    Alfred Bjørlos kritikk fortjener en konkret respons fremfor et forsvar fra Regjeringen.

  6. DEBATT

    Stemningen blant oss som jobber med kommunesammenslåing er til tider euforisk