Debatt

Kort sagt, tirsdag 23. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Heldigitale skoler. Endret ruspolitikk. Lavskattland. Sykkelplan for Oslo. Religionsfrihet. «Pride-ideologi». Strømsbråtenløypa. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi var nødt til å gjøre skolene heldigitale

Kjære Johanne Marie

Du skriver om problemene med hjemmeskole for de eldste elevene og ber oss løfte blikket og se de langsiktige, negative effektene (Aftenposten 16. mars). Ja, vi må løfte blikket. Derfor er det tungt å innse at vi var nødt til å gjøre alle videregående skoler og ungdomsskoler heldigitale frem til over påske. Men det var helt nødvendig.

Elever på din alder beveger seg mer og har langt flere nærkontakter enn de yngste. Trafikklyssystemet har ikke vært godt nok tilpasset et mutert virus som smitter mye raskere. Det er økt fare for både karantener og stengninger. Smitten øker nå mer blant dere ungdommer enn i befolkningen ellers. Både smittesporing og helsevesenet står i fare for å bli overbelastet og bryte sammen.

Det er store forskjeller på hvordan elevene er blitt rammet i Oslo. De som hadde det vanskelig fra før, har fått det enda vanskeligere. Samtidig er det mange flere som sliter. Forventninger om en vår med vennetreff, forelskelser og utforskning av voksenlivet er satt på vent nok en gang. I stedet lever dere med isolasjon, uforutsigbarhet og en krevende digital skolehverdag.

Det vi står midt oppe i nå, er helt ekstraordinært. Her må vi som du sier, løfte blikket og vite at det er dere unge som nå trenger vår oppmerksomhet aller mest.
Vi lover å lytte og samarbeide om veien videre med dere som er unge.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Jo, ruspolitikken er vesentlig endret

Professor Willy Pedersen hevder at ruspolitikken er lite endret. Jeg er uenig.

Målet om et «narkotikafritt samfunn» er borte. Krigsmetaforen er erstattet med «skadereduksjon». «Rusfrihet» er ikke eneste mål for behandling. Narkotikadommene er drastisk redusert. Ingen fengsles for bruk alene. Rusavhengighet er definert som sykdom. Berørte brukere har krav på behandling etter pasientrettighetsloven. Slitne brukere kan få omsorg i kommunale lavterskeltiltak. Brukerorganisasjonene er viktige aktører i offentligheten. Institusjonene har brukerrepresentanter i styrene. Forskningsprosjektene må ha brukerrepresentanter i prosjektgruppene.

Det er riktig at ungdom «som blir tatt med noen gram hasj», fortsatt kan bli kroppsvisitert med påfølgende ransaking hjemme. Rusreformen bestemmer imidlertid at hasjen skal beslaglegges, og at politiet skal avgjøre om det foreligger salg og annen omsetning. Dette medfører politietterforskning.

Det er vanskelig å se at Rusreformen innebærer noen dramatisk overgang til «humane metoder».

Helge Waal, professor emeritus SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning


Lavskattland er ikke røverhuler

Over mange tiår er det skrevet mye uinformert om lavskattland – ofte av observatører som har liten kunnskap om internasjonal business og som iblant omtaler disse områdene nesten som røverhuler og skatteparadiser.

En artikkel i Aftenposten 12. mars er et eksempel på slik omtale.
Lavskattlandet Cayman Islands er «eid» av Storbritannia, men er selvstendig. Cayman Islands finansierer sin virksomhet via importavgift og moms (merverdiavgift). Kostnadene ved diplomati og militærvesen dekkes stort sett av Storbritannia. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) rangerer Cayman Islands på linje med Tyskland og Danmark hva angår god skattepraksis og åpenhet.

Mangel på innsikt i internasjonal business ser vi ofte blant observatører. Noen vet ikke at de ikke vet, men de tror de vet.

Undertegnede er involvert i internasjonal skipsfart og var i Cayman Islands for første gang tidlig på 1980-tallet. I dag er Cayman Islands et avansert område og helt annerledes enn for noen tiår siden. Vårt selskap har flere skip med Cayman Islands flagg. Myndighetene der opptrer alltid 100 prosent korrekt.

Vi opererer over hele verden innen olje og er på børs i USA. Der er vi underlagt mye strengere regler enn i Norge.

Herbjørn Hansson, Nordic American Tankers Ltd


Sykkelplanen for Oslo er ikke gjennomtenkt

Avdelingsdirektør for Gange- sykkel og kollektiv i Bymiljøetaten i Oslo skrev 17. mars at de har en plan for sykkelinfrastrukturen, og at planen er gjennomtenkt. Nei, det er den ikke.

Noen eksempler: «Tour de Finance» langs Frognerkilen burde ha vært en firefelts sykkelvei. Her er ingen ting gjort. Men i Gyldenløves gate, der det er minimal trafikk og god plass til å sykle, settes det i gang store tiltak. I Bygdøy allé ble kollektivfeltet erstattet av et sykkelfelt kort etter at Dokkveien ble stengt. Resultatet var at kollektivtrafikken stoppet helt opp. I høst var sykkelfeltet den eneste delen av gaten der man ikke kunne sykle, for løvet hopet seg opp der.

Det er lagt opp til sykkelvei i Ullernveien. Den er så bratt at det er tilnærmet umulig å sykle opp og farlig å sykle ned. Mellom Ullernåsen og Montebello er det foreslått sykkeltrasé langs T-banelinjen på en bro ca. 30 meter over Mærradalen. De kan umulig ha hatt befaring.

Jeg har syklet i Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Hellas, Egypt, India, USA og 40 år i Oslo. Dette er ikke godt nok.

Michael Hopstock, Oslo


Kan vi innskrenke religionsfriheten til dem vi misliker?

Jon Helgheim (Frp) har fremmet et lovforslag om å begrense religionsfriheten til religiøse grupperinger han misliker. Menneskerettsforsker Hadi Strømmen Lile og filosof Lars Gule har derimot uttalt at det er diskriminerende å «innskrenke religionsfriheten til en gruppering man misliker».

Religionsfrihet er blitt en umistelig del av det moderne samfunnet. Grunnloven fra 1814, derimot, hadde særskilte forbud rettet mot jøder, jesuitter og munkeordener: «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I 1956 utgikk bestemmelsen om at jesuitter «ikke må tåles» for å ratifisere paragraf 9 i den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950.

Jesuittene ble gjennom historien gjenstand for stadige angrep og ryktespredning, basert på at man var uenig i deres katolske morallære. På samme måte vil politikere som Helgheim i dag at regjeringen skal vedta at Islam Nets religionstolkning ikke må tåles.

Helgheim sier: «De skal ikke få lov til å holde på med hva de vil.» Én ting er å ytre slike hatefulle utsagn, men det blir noe helt annet når man jobber for å innføre lovverk om at staten skal begrense organisasjoners og moskeers religionsfrihet. Dette er noe som direkte strider med både Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Tidligere har Helgheim tatt til orde for å forby bønnerop fra norske moskeer. Et slikt forbud ville ifølge Justisdepartementet være i strid med religionsfriheten, da det kun er ment å ramme muslimer. «Jeg bryr meg ikke», svarte Helgheim den gangen.

Det er akkurat slik jøder, jesuitter og munkeordener var mistenkeliggjort og diskriminert i Norge på 1800- og 1900-tallet på grunn av deres teologi og morallære. I dag, derimot, er det konservative muslimer som Islam Net som diskrimineres. Dette kan vi ikke akseptere i det moderne Norge, og vi ønsker ikke å returnere til 100 år gammel utdatert retorikk. Her må stortingsflertallet gripe inn og stoppe Helgheims forslag.

Frida Berget, kommunikasjonsansvarlig i Islam Net


Skremselspropaganda på annonseplass

Flere av landets aviser valgte i helgen å gi plass til en annonse fra Stiftelsen MorFarBarn med overskriften «Pride-ideologien: En kultur-revolusjon?». Vi er mange som reagerer og undrer oss over annonsedeskenes prioriteringer.

Et grunnleggende prinsipp for avisene er at de verner om ytringsfriheten. Allikevel blinker varsellampen når annonseteksten blant annet hevder at «Pride-ideologien får et stadig sterkere preg av å være et omfattende samfunnseksperiment med uante konsekvenser – ikke minst for barn og unge». Skremselspropagandaen går hånd i hånd med konspirasjonsteoriene.

Vi som reagerer, er åpenbart ikke nøytrale i saken siden vi tilhører den verdensomspennende «Pride-ideologien» det refereres til i annonseteksten. På den annen side er nøytralitet sterkt overvurdert, særlig når det kommer til minoriteters eksistens og rettigheter. Det er potensielt skadelig dersom noen tar skremslene til Stiftelsen MorFarBarn på alvor. Vi trenger alle allierte vi kan få.
Kjære landets aviser: Tenk nøye over hvor mye annonseinntektene deres kan komme til å koste andre.

Marius Leknes Snekkevåg, dramatiker


Strømsbråtenløypa for langrennsløpere!

Min skitur opp Strømsbråtenløypa ble en skummel opplevelse. Det er ikke lenger noe som tyder på at dette er en langrennsløype! Alpinister kommer som et skudd ut fra skogen langs hele løypa, og flere slalåmkjørere kommer kjørende rett imot meg. Jeg møter langrennsløpere som har tatt av seg skiene på vei ned, fordi snøen er skrapt vekk flere steder. I enkelte partier er det ren is.

Jeg skjønner godt at Espen Bengtson i Skimore påberoper seg «fri ferdsel for alle ute i naturen». Her har jo en privat aktør fått en ekstra terrengpark til disposisjon, uten at kommunen stiller et eneste kritisk spørsmål. Seksjonssjef i Bymiljøetaten Trond Enkerud sier at det er flott at mange unge bruker Marka, men det gjelder vel ikke bare slalåmkjørere?

Strømsbråtenløypa er en flott løype som benyttes av mange, og kommunen bør derfor umiddelbart sette i gang med å lage en sperre mellom slalåmbakken og langrennstraseen. La oss få beholde langrennsløypa vår, så kan Skimore heller lage en terrengpark et annet sted.

Inger Marie Haarberg, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Rus
  3. Skatteparadis
  4. Sykkelvei
  5. Religionsfrihet
  6. Pride
  7. Skiglede