Debatt

Mange av de mest sårbare sto igjen uten tilbud da pandemien rammet

  • Flere forfattere

Gruppene som allerede er marginalisert, ble rammet mer inngripende enn andre, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB

Vi fornemmer et ubehag ved at vi har vært med på å diskriminere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tove Linnea Brandvik, leder, Norges Handikapforbund og styreleder, Beitostølen Helsesportsenter Astrid Nyquist, direktør, Beitostølen Helsesportsenter Geir Lippestad, seniorrådgiver, Beitostølen Helsesportsenter og advokat/daglig leder, Advokatfirmaet Lippestad, Anne-Lise Kristensen, leder, Pasient- og brukerombudet i Oslo-Viken og Jon Ivar Sørland, leder, koordinerende enhet i Helse Sør-Øst/Sunnaas sykehus HF

Pandemien er ikke over. Likevel må vi diskutere de helsemessige prioriteringene som ble gjort i vår, og som vi i store trekk aksepterte. Hvorfor definerte myndighetene at de lovbestemte ordningene for mennesker med behov for komplekse og sammensatte helse- og omsorgstjenester skulle nedprioriteres? Vi snakker om retten til individuell plan, kontaktlege og det samlede behandlingstilbudet.

I mars utarbeidet myndighetene råd og prioriteringer helsetjenesten kunne støtte seg på, hvis mange ble alvorlig koronasyke, slik som i Nord-Italia. All ære til dem som ledet dette krevende arbeidet. Ulike prioriteringskriterier som alder ble debattert, men ikke inkludert. Det kunne virke diskriminerende.

Endelig prioriteringsnotat kom 25. mars. Det ble førende for fagspesifikke veiledere.

Rettigheter ble fjernet

Til sammen førte alle tiltakene til at viruset ikke spredde seg som først fryktet. Helsetjenesten stengte aktivitet, skolene låste dørene, arbeidsplasser stengte og transport stoppet.

Da ville det vært naturlig å styrke rettighetene og fremme helsetjenestenes plikt til å arbeide med planene for oppfølging av mennesker med sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester. I stedet ble rettigheter og plikter på tvers av faglige og administrative nivåer fjernet.

Med mål om likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester og god utnyttelse av tilgjengelige ressurser under pandemien, ble det laget en midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen. Den trådde i kraft den 27. mars, og siste unntak fra pasientrettighetene opphørte 1. oktober. Forskriften vil imidlertid kunne tre i kraft igjen ved en ny bølge.

Derfor er det viktig at vi stopper opp. Vi fornemmer et ubehag ved at vi har vært med på å diskriminere.

Fjernet helsetjenestens plikter

I paragraf 6 fjernes pasients/ brukers rett til individuell plan (IP) og kontaktlege. Motsvarende fjerner paragraf 7 i forskriften spesialisthelsetjenestens plikt til å utarbeide IP for mennesker med behov for sammensatte tjenester.

Videre fristilles spesialisthelsetjenesten, etter spesialisthelsetjenesteloven, fra å opprette kontaktlege for mennesker som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten over tid. Ved å gå til paragraf 8 i forskriften har vi også akseptert at kommunehelsetjenesten er fri fra plikten til å utarbeide IP for mennesker med behov for koordinerte tjenester.

Marginaliserte ble rammet

Mange av de mest sårbare sto igjen uten et helse- og omsorgstjenestetilbud, og uten en plan for hvordan de nå skulle ta del i sin behandling og rehabilitering.

Flere har stilt spørsmål ved hvorfor tilbudene ikke åpnet raskere. Vi har mottatt henvendelser fra fortvilte mennesker, pårørende og helsepersonell som har sett at koordineringen av behandlingstilbudene og de individuelle planene til det enkelte barn, ungdom, voksne eller eldre har raknet.

Mennesker som trengte tjenestene som ble borte, ble ikke godt nok varslet og fikk ikke informasjon om hvordan de skulle forholde seg. I fasen med å slå ned viruset ble vanlige strukturer erstattet av løsninger som passer for majoriteten. Gruppene som allerede er marginalisert, ble rammet mer inngripende enn andre.

Det er godt dokumentert hvem som betaler den høyeste prisen ved kriser. Undersøkelsen Norges Handikapforbund nylig gjennomførte, forsterker inntrykket av at koronakrisen har rammet funksjonshemmede systematisk og ofte mer enn det som har vært nødvendig ut fra smittesituasjonen.

Prioritere på ny

Vi har alle ansvar for at vi i kriser ikke skyver bort ansvaret for mennesker med behov for komplekse helse- og omsorgstjenester. La oss heller jobbe for å styrke ordningene og verktøyene for tjenester som gis på tvers av fagområder, helseforetak og nivåer. Det haster med å få på plass digitale verktøy som gir reelle muligheter for å ta del i rettighetene vi har til behandling – og oppfølging.

Vi kan måtte prioritere på ny.

  1. Les også

    De er lynraske, enkle og svært billige. De nye virustestene kan redde ni millioner liv.

  2. Les også

    Vi er blitt advart mot «den andre bølgen». Dette er tegnene på at Europa står midt oppi den.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Rettigheter
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VITEN

    Fikk Trump en magisk cocktail?

  2. KOMMENTAR

    Å vende tilbake til normalen nå er en svært dårlig idé

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    Ny smittebølge treffer oss: Slik stenger Europa ned igjen

  5. NORGE

    10 sosiale kontakter i uken, bare fem på besøk. Og hvor skal man egentlig bruke munnbind?

  6. VERDEN

    Tyskland innfører strenge smitteverntiltak: Stenger restauranter, turister får ikke bo på hotell