Debatt

Gjennomgangen etter skredulykken må være bred og uavhengig

  • Lars Andresen
    administrerende direktør, NGI – Norges Geotekniske Institutt
  • Dominik Lang
    direktør, Naturfare, NGI – Norges Geotekniske Institutt
For oss som jobber med geoteknikk og geofaglige vurderinger, vil Gjerdrum-skredet for alltid være et veiskille, skriver innleggsforfatterne.

Det er avgjørende at tekniske årsaker og systemårsaker til skredulykken i Gjerdrum blir evaluert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alle kort må snus for å finne svar på hvordan skredulykken kunne skje.

Derfor støtter Norges Geotekniske Institutt (NGI) regjeringens forslag om at en ekstern ekspertgruppe skal se på årsaksforhold og vurdere forbedringer.

6. januar sendte NGI et brev til Olje- og energidepartementet og ba om en bred og uavhengig gjennomgang av skredet i Gjerdrum. Som en aktør i saken, og som et uavhengig forskningsinstitutt innenfor geoteknikk, er det viktig for oss at gjennomgangen blir bred og belyser så mange sider av saken som mulig.

I tillegg til å se på tekniske årsaker til skredet bør man vurdere kunnskapsgrunnlaget, regelverk, forvaltning og de gjeldende kravene i plan- og byggesaksprosesser.

Lars Andresen (t.v.) og Dominik Lang ved NGI – Norges Geotekniske Institutt.

Behov for forskning og utvikling

Geofagene er i rask utvikling, og det er kommet mye ny kunnskap gjennom forskning og utvikling hos NGI og andre de siste årene. Man bør vurdere å inkludere ny kunnskap og nye metoder i rammeverket for kvikkleirekartlegging og risikohåndtering. Eksempler er geofysiske metoder som kan forbedre og effektivisere kartleggingen, og moderne statistiske metoder for kvantifisering av geologiske variasjoner og usikkerhet.

Dessuten er det behov for videreutvikling av numeriske metoder for konsekvensanalyser ved et eventuelt skred.

Mange aktører med ulike roller

Ekspertgruppen bør etter vår mening se på rollene til både overordnede myndigheter, direktoratet, kommune, utbygger og faglige rådgivere. Relevante spørsmål som bør stilles, er:

  • Er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig?
  • Er faresonekartene forståelige for brukerne ute i kommunene?
  • Bør det gjøres endringer i retningslinjer og regelverk?
  • I hvor stor grad følger kommunene opp nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak?

NGIs arbeid i skredområdet

NGI har hatt en rolle i flere faser av utbyggingen av Nystulia boligfelt i Gjerdrum i perioden 2003–2008. Vi har vært geoteknisk rådgiver og har gitt anbefalinger om sikringstiltak basert på kunnskapen og metodene som var tilgjengelige i den perioden, og basert på de geotekniske undersøkelser som var og ble utført i området.

Nå bistår vi med geotekniske vurderinger i akuttfasen på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Trekke lærdom av ulykken

Når ulykken i Gjerdrum nå skal gjennomgås, vil vi stille det vi har av kunnskap til rådighet. Geoteknikk er et komplisert fagfelt. Mange brikker må settes sammen for å kunne forstå hendelsesforløpet. Kvikkleire er en samfunnsrisiko som fortjener at man vurderer den til enhver tid beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskap og metode.

For oss som jobber med geoteknikk og geofaglige vurderinger, vil Gjerdrum-skredet for alltid være et veiskille. Alle som har ansvar for kartlegging og risikohåndtering i områder med kvikkleire, må være åpne for å ta lærdom av denne ulykken og å forbedre kunnskapsgrunnlag, regelverk og retningslinjer, ansvarsforhold og metoder.


Les mer om

  1. Leirskredet i Gjerdrum
  2. Geologi