Debatt

Kort sagt, fredag 21. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Aftenpostens publisering av gradert materiale. Massetesting på skoler. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skal undersøkende journalistikk kriminaliseres?

Aftenposten har avdekket at Utenriksdepartementet tillot våpeneksport til De forente arabiske emirater på tross av advarsler om at våpnene kunne bli brukt i borgerkrigen i Jemen. Opplysningene stammet fra gradert materiale som var vedlagt Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport.

Norsk PEN ser med bekymring på opplysninger om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har opprettet tilsynssak mot Aftenposten på grunn av lekkasjen. NSM skriver i pressemeldingen at forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på sikkerhetslovens bestemmelser kan gi overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller straff.

Det er en lang tradisjon i norsk og internasjonal presse for å bruke hemmeligstemplet materiale som grunnlag for journalistiske avsløringer.
Her kan vi nevne kjente saker som Panama papers, Pentagon papers og Wikileaks, som har endret vårt syn på finanskapitalens disposisjoner, Vietnamkrigen og krigene i Midtøsten.

Før publisering gjøres en journalistisk vurdering om hvorvidt gradering er rimelig eller om gradering er brukt for å holde tilbake ubehagelige sannheter fra offentligheten. En tilleggsfaktor som gjør at Aftenpostens publisering kan forsvares, er at både Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomité hadde bedt om at det aktuelle vedlegget burde offentliggjøres.

Norsk PEN ser en sammenheng mellom varsling, kildevern og ytringsfriheten. Vi trenger rettsbeskyttelse for journalistikk som bringer ubehagelige sannheter frem i offentligheten, og vil oppfordre NSM til å stanse tilsynssaken mot Aftenposten.

Rune Ottosen og Kai Sibbern, Norsk PENs varslerutvalg


Jevnlig testing og åpne skoler er uforenlig

Avdelingsdirektør Line Vold med flere i Folkehelseinstituttet hevder i Aftenposten at jevnlig massetesting vil redusere smittetrykket og holde skolene åpne. De skriver at mine utregninger «har tatt utgangspunkt i en situasjon med svært høy smitte, som vi heldigvis knapt har sett i Norge til nå».

Jeg antok 1 prosent var smittet og brukte FHIs data for uke 10-13, hvor gjennomsnittlig antall registrerte nye koronatilfeller var 25 pr. 100.000 pr. dag (10-29 år). Hvis infeksjonen varer i 20 dager og bare halvparten oppdages (FHI sitt anslag), blir det rundt 1 prosent smittede til ethvert tidspunkt.

Skal jevnlig testing redusere smitten, må man oppdage smitte tidlig i sykdomsforløpet. Vold og kolleger ved FHI vil teste to ganger i uken. Det reduserer smitten med 18 prosent (mine beregninger) hvis testingen gjøres av fagfolk og det ikke er noen falske negative testresultater.

Men elever skal gjøre dette selv, og antall falske negative er ikke 0,04 prosent som Vold skriver, men ifølge produsenten og Lancet mye høyere. Skoler ble stengt for å redusere smitten. Da Danmark åpnet, økte smitten med 20 prosent, mye mer enn testing to ganger i uken kan redusere smitten.

Dessuten, antall falske positive blir dobbelt så mange som i mine utregninger, og 180.000 unge (av 500.000) vil bli sendt hjem hver uke. Normal skoleundervisning vil bryte sammen.

Per-Henrik Zahl, seniorstatistiker, Folkehelseinstituttet

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  3. PEN
  4. Koronaviruset