Hvem vil ha et grønt skifte – velgerne eller politikerne?
Konsekvensene av klimaendringene mangler forankring hos velgerne. Hva kan gjøres?
Heller ikke denne gangen ble klima og fornybar energi en vinnersak i valgkampen. Én forklaring kan være at en stor andel av den norske befolkningen ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.
I sommer refererte NRK til en internasjonal studie som viser at 61 prosent av alle nordmenn tror på menneskeskapte klimaendringer. 24 prosent tror ikke på det, mens 15 prosent ikke vet.
Det betyr at om lag 2,1 millioner mennesker enten ikke tror på eller ikke vet om klimaendringene er menneskeskapte. De aller fleste av disse er stemmeberettigede. Tallene er langt hyggeligere for dem under 18 år.
Mulige årsaker
Årsakene til den høye andelen av norske klimaskeptikere eller «vet ikke-ere» kan være mange. Her er seks mulige årsaker:
- Kompleksiteten i klimaforskningen gjør at noen misforstår eller overdriver usikkerhetene.
- Noen har økonomiske interesser av å overse konsekvensene av klimaendringene.
- Noen overser klimaendringene som en forsvarsmekanisme. De vil unngå ubehagelige konsekvenser eller endringer i livsstil.
- Noen avviser klimaforskningen på grunn av ideologiske eller politiske overbevisninger.
- Noen mangler kunnskap om klimaendringene.
- Noen er blitt utsatt for feilinformasjon.
Kan oppleves som forgjeves
2,1 millioner nordmenn befinner seg antagelig innenfor én eller flere av disse kategoriene. Hvert andre år skal mange av disse avlegge en stemmeseddel, enten ved et stortingsvalg eller et kommunevalg. Disse velgerne kan altså være lite motiverte for å bruke stemmeseddelen på et parti som setter klimaløsninger øverst på agendaen.
Også blant de 3,3 millioner nordmennene som faktisk tror på menneskeskapte klimaendringer, er det sannsynligvis andre saker som er viktigere enn klimasaken. Ytterligere komplisert blir det av at løsningen på klimakrisen består av en rekke ulike tiltak, små og store, som hver for seg er for små til å kunne utgjøre en forskjell alene. Ethvert klimatiltak kan altså oppleves som forgjeves.
Om to år er det nytt stortingsvalg. I mellomtiden vil klimagassutslippene trolig ha økt ytterligere. Akkurat nå styrer vi mot 3 graders oppvarming. Vi har allerede kommet til 1,1.
I sommer ble det satt norgesrekorder og verdensrekorder i nedbørsmengder. Nye rekorder vil antagelig settes neste år.
Mangler forankring
Vi kan godt skylde på politikerne. Jeg tror imidlertid at andelen politikere som tror på menneskeskapte klimaendringer, og hvilke konsekvenser disse har, er større enn hos velgerne deres. I så fall er det velgerne det står på, ikke politikerne.
Konsekvensene av klimaendringene og hvordan dette vil påvirke naturen, norsk næringsliv og samfunnet ellers, mangler forankring hos velgerne. Andre kriser løses ved bredt opplysningsarbeid, der myndigheter, politikere, næringsliv og øvrige samfunnsaktører diskuterer og enes om mål, virkemidler og tidshorisont.
Uten en tilsvarende forståelse av klimakrisen vil velgerne prioritere andre saker også ved neste valg.
