Debatt

Kort sagt, fredag 3. mai

Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Danske jøder var likeverdige landsmenn

I Aftenposten 6. april skriver Lars Grue: «Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor?».

Jeg har bodd i Norge i mer enn 30 år. Som dansk jøde har jeg gjennom mine foreldres historie under det danske Holocaust i meg «begge» skjebnene som ble jødene til del i Danmark. Min mor flyktet til Sverige med sine foreldre. Min far ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i dagens Tsjekkia sammen med sine foreldre og søsken. Med min bakgrunn i begge landene har jeg reflektert over likheter og forskjeller mellom hva som skjedde med jødene. Mine konklusjoner er nokså nedslående. Lars Grue forstår dessverre ikke at Marte Michelet i sin bok nettopp synliggjør den viktigste forskjellen.

Når Lars Grue i store trekk beskriver det som skjedde med jødene i Danmark fra den tyske okkupasjonen frem til oktober 1943, får han ikke frem at det danske samfunnet, både landets offisielle organer og selve befolkningen, ikke var fiendtlig innstilt overfor den jødiske minoriteten. Når den danske forfatteren Bo Lidegaard skrev om hva som skjedde med de danske jødene under 2. verdenskrig, kalte han boken for «Landsmænd». Svaret på Lars Grues retoriske angrep på Marte Michelet ligger implisitt i denne tittelen. Hvis det hadde vært en bred holdning i det norske samfunnet å se de norske jødene som likeverdige landsmenn, kunne katastrofen i Norge kanskje vært unngått eller fått en mindre dimensjon. De norske jøders historie kunne ha vært en helt annen.

Michael Gritzman, cand.Scient., prosjektleder, Informasjonstiltak mot antisemittisme


Forsøpler vanskelig debatt

Det økende kravet i befolkningen om rett til selvbestemt livsavslutning reiser i første rekke etiske spørsmål og så eventuelt i neste omgang praktiske spørsmål, blant annet om hvem som i så fall skal bistå pasienten med å avslutte livet. En del helsepersonell vil kvie seg for en slik oppgave, og derfor foreslår Bjørn Hofmann at andre må læres opp til oppgaven. (Et annet alternativ er selvfølgelig å rekruttere frivillig helsepersonell.)

Hoffmann forsøpler imidlertid denne viktige debatten med å kalle disse andre for bødler. Hvorfor gjør han dette tøvete valget? Han bør vite at bødler avlivet folk mot deres vilje, som straff. Det er jo ikke det som diskuteres. Vi snakker om bistand til å avslutte livet etter egen vilje, som frelse fra livet.

Preben Aavitsland, lege


Nei til bødler, ja til hjelp til livsavslutning!

Professor i medisinsk filosofi og etikk, Bjørn Hofmann, skriver i et innlegg i Aftenposten at enten bør vi innføre bødler, eller så bør vi avstå fra å organisere avliving av borgere, selv om de ber om det.

At en professor i medisinsk etikk kan argumentere på denne uetiske måten, er for meg helt absurd. Hans innlegg viser også at han ikke er godt nok informert om vårt arbeid i kampen for å legalisere selvbestemt frivillig livsavslutning.
Canada sier ja til aktiv dødshjelp. California Medical Association har i lang tid kjempet mot dødshjelp fordi de har ment at det er i strid med legers moralske forpliktelse til å gi pasienter den best mulige behandlingen. Men nå har de endret syn. Valget om å hjelpe noen til å dø er et personlig valg mellom lege og pasient, sier president i California Medical Association, Dr. Luther Cobb.

Ted Mazer, leder av en annen legeforening i USA, forteller at han ifølge San Francisco Chronicle tidligere var sterk motstander av legeassistert selvmord, men holdningene hans endret seg etter å ha erfart hvordan lindrende behandling ikke har vært godt nok for enkelte pasienter, samt måten hans foreldre og svigerforeldre døde på.

Derfor håper jeg at norske leger også med tiden kan komme til samme konklusjon. Og at det er retten til en verdig død definert av pasienten i en terminalfase, som bør lovfestes.

Ole Peder Kjelstadli, styremedlem, Foreningen Retten til en verdig død

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Holocaust