Debatt

Er reisetid arbeidstid? | Spjelkavik og Brinchmann Pollen

  • Elin Spjelkavik
    direktør for juridiske tjenester i Virke
  • Anette Brinchmann Pollen
    advokatfullmektig i Virke.
Domstolene vurderer reisen helt konkret, så konklusjonen kan bli annerledes for ansatte som reiser med tog enn med fly.

Dersom mer reisetid defineres som arbeidstid, blir det større behov for unntak fra reglene for ansatte med mye reisevirksomhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Elin Spjelkavik
Anette Brinchmann Pollen

I norsk arbeidsliv har det lenge vært lagt til grunn at tid som brukes til jobbrelaterte reiser ikke er arbeidstid, med mindre reisen skjer i løpet av den vanlige arbeidsdagen. To relativt ferske avgjørelser fra domstolene viser at forholdet mellom arbeidstid og reisetid er mer komplisert enn som så.

Domstolene vurderer reisetid som arbeidstid

I 2018 avsa Høyesterett en dom om reisetiden til en politimann. Domstolen vurderte forpliktelsene som politimannen hadde under reisen, basert på tre kriterier som bidrar til å klargjøre om arbeidstageren sto til arbeidsgiverens disposisjon, slik det er definert i arbeidsmiljøloven.

Høyesterett konkluderte med politimannens reiser var arbeidstid, men presiserte at avgjørelsen ikke gir svar på hva som er arbeidstid i andre sammenhenger. Det har bidratt til at flere er blitt usikre på hvilke regler som gjelder i deres arbeidshverdag. I Virke ser vi en økning i saker der vi bistår med å navigere i dette regelverket.

I høst har Eidsivating lagmannsrett avsagt en dom som gjaldt reisetiden til serviceteknikere i Coca-Cola. Retten konkluderte med at reisetiden var arbeidstid på grunn av restriksjonene de ansatte var pålagt, men de hadde ikke rett på lønn. Det er ikke avklart om dommen ankes, men den er uansett interessant lesning fordi den viser at det er viktig å skille regler om organisering av arbeid og betaling.

Færre timer tilgjengelig

Arbeidsmiljøloven har grenser for arbeidstid og krav om hviletid. Derfor får det store konsekvenser for hvordan arbeidet kan organiseres når reisetid defineres som arbeidstid. Satt på spissen kan ansatte på reise tvinges til å ta flere overnattingsdøgn, eller få en lavere inntekt fordi de får betalt for mindre aktivt arbeid.

Det er bra at domstolene vurderer reisen helt konkret. Dette innebærer at konklusjonen kan bli annerledes for ansatte som reiser med tog til et annet oppmøtested enn der vanligvis jobber, og har full frihet til å slappe av på reisen. Det er et personalpolitisk spørsmål hvordan reisetid som ikke er arbeidstid bør kompenseres.

Gir behov for flere unntak fra arbeidstidsreglene

Dersom mer reisetid defineres som arbeidstid, blir det større behov for unntak fra reglene for ansatte med mye reisevirksomhet. En løsning på dette kan være å justere unntaksreglene for særlig uavhengige stillinger, slik Arbeidstidsutvalget foreslo i 2016.

Arbeidstagernes rett på betaling reguleres av arbeidsavtaler og eventuelt tariffavtaler. Sakene om reisetid viser at det er det er behov for en større bevissthet hos partene om hvordan kompensasjonen reguleres i disse avtalene.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arbeidsliv
  3. Virke