Kort sagt, fredag 31. mai
Digital skolehverdag. Munch på ett sted? Psykisk helse i skolen. Dette er dagens kortinnlegg.
Fremtiden er digital – også i skolen
Det foregår et paradigmeskifte i undervisning og læring i skolen. Det er ingenting som tilsier at undervisning skal se lik ut i 2020 som i 1920. Den nye læreplanen gir en god anledning til å endre innhold og organisering av elevens læring.
Et klasserom fra starten av 1900-tallet har mange likhetstrekk med dagens klasserom. En operasjonssal fra samme tidsrom er fullstendig endret. Det er endringen i bruk av teknologi som slår deg. Vi må tenke nytt – undervisningen må transformeres. Det er unaturlig å drive undervisning som er tilpasset en førdigital virkelighet.
Går du inn i et klasserom på Smestad skole, vil du møte førsteklassinger som lager sin egen mattebok med selvproduserte forklaringsfilmer, sjetteklassinger som diskuterer lover og regler i sin virtuelle by i Minecraft og fjerdeklassinger som koder roboter når de beregner vinkler. Nøkkelen til suksess med å implementere læringsbrett er å innse at dette er pedagogisk utviklingsarbeid, og ikke et digitalt prosjekt.
Det var vel noen som mente farge-TV også var farlig?
Lene Rønning-Arnesen, rektor, Katrine Kristiansen, fungerende ass. rektor og Merethe B Thulin, inspektør, Smestad skole
Munch på ett sted?
Spørsmålet i Aftenpostens reportasje 27. mai om å slå Nasjonalmuseets Munch-bilder sammen med Munch-museets kunne knapt vært mer perspektivløst, om det da er noen problemstilling overhodet. Hvorfor ikke alt av Rembrandt i Rijksmuseum og alt av Van Gogh i Van Gogh-museet, så slapp man å dra andre steder enn til Amsterdam? Hvorfor ikke alt av Matisse i Matisse-museet i Nice eller alt av Monet i Musée d’Orsay i Paris? Det er ikke slik museer fungerer.
Nasjonalmuseet har Munchs gjennombruddsverk i original, og Kode i Bergen har landets tredje viktigste Munch-samling. Munch-museet har det som befant seg i kunstneres eie ved hans død i 1944. Nybygget Lambda er ikke engang reservert for Munch alene – fem andre samlinger skal inn dit, inkludert privatsamlinger som ikke har noe med ham å gjøre.
Svaret på reportasjen er imidlertid gitt av Munch selv: Rolf Stenersen sier i Aftenposten 17. april 1936 «at han med sin gave hadde villet imøtekomme Munchs ønske om at hans kunst ikke måtte samles på ett sted.» Ønsket er brutt med innlemmelsen av Stenersen-samlingen i Lambda og Stenersens navn sløyfet.
Erling S. Skaug, Oslo
Psykisk helse som tverrfaglig tema har spilt fallitt
«Selvfølgelig skal skolen også være et sted der elevene lærer seg å mestre sosiale og følelsesmessige utfordringer i livet». Det er kunnskapsminister Jan Tore Sanners svar (Aftenposten 19. mai) på vår kronikk i Aftenposten 13. mai.
Vi kritiserte ikke de nye læreplanene for å mangle vakre ord om psykisk helse i omtalen av fagene. Det er det mye av. Vår kronikk retter seg mot de konkrete kompetansemålene.
Hvis elevene «selvfølgelig» skal «lære om følelser og psykisk helse», kan det være klokt å vurdere kompetansen deres på sentrale temaer som utvikling av følelser, tanker og adferd på ulike alderstrinn, hvordan følelser, tanker og adferd påvirker hverandre og hvordan handling styres av sine konsekvenser. Ikke noe av dette finnes i kompetansemålene.
Sanner omtaler ikke bare hva elevene skal kunne, men hva de skal mestre. Hvorfor inneholder planene da ikke noe om trening i å mestre følelser, tanker og handlinger i møte med sosiale og følelsesmessige utfordringer? Kunnskap alene endrer ikke adferd. Vi må øve.
Det er naturlig at Sanner henter sine to eksempler fra samfunnsfag og KRLE. Det er ikke mye annet å ta av. Det er det vår kronikk viser. Derfor har løsningen med psykisk helse som tverrfaglig tema spilt fallitt.
Det er ikke for sent å rette opp, men det er kanskje ikke så lett: Departementet har overkjørt og oppløst den tverrfaglige gruppen som i to år har arbeidet med å integrere «folkehelse og livsmestring» i den nye læreplanen. Derfor pågår det nå en underskriftskampanje i fagmiljøene.
Innlegget er signert av:
Arne Holte, professor, Psykologisk institutt, UiO, Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet
Hilde Aarflot, rådgiver, Nordseter skole
Nina Grindheim, fagkoordinator, Voksne for Barn
Espen Hansen, leder, Skoleprogrammet Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen,
Anne Torhild Klomsten, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Egil Nygaard, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Veronica Pedersen, prosjektkoordinator, Mental Helse
