Vår nasjonale selvstendighet svekkes | Eldar Berli
Hvordan vi bruker pengene på forsvar, er minst like viktig som hvor mye vi bruker.
Ny innretning på norsk forsvarspolitikk svekker vår nasjonale selvstendighet. Regjeringen, støttet av Stortingsflertallet, er i ferd med å kaste barnet ut med badevannet.
Markeringen av frigjørings- og veterandagen 8. mai synliggjør også at Forsvaret løser sin hovedoppgave, nemlig å bevare Norge fritt og selvstendig. Dessverre kan denne kritiske oppgaven være i ferd med å glippe. Hvordan vi bruker pengene på forsvar, er minst like viktig som hvor mye vi bruker.
Avhengige av allianse
Politisk taktikk avgjør hvilke ord som brukes i forsvarsdebatten.
Beroligelse og avskrekking, strategisk defensiv og taktisk offensiv, nektelse og kontroll.
Dette er begreper som gis mening av dem som har makt til å definere. Jeg skal prøve å være mer forståelig.
Det er hverken politisk vilje til eller ønskelig for Norge å militarisere samfunnet så mye at vi kan håndtere vår sikkerhet alene. Vi er derfor avhengige av en allianse. Fordi USA utgjør hoveddelen av kampkraften i NATO, blir forholdet til Washington viktigst for oss. Regjeringen utøver en krevende og potensielt farlig sjonglering ved å holde 2 prosent ambisjonen på avstand og kompensere med sterke bilaterale bånd til USA.
Statsministeren trenger det handlingsrommet hun kan få på statsbudsjettet, for å holde en sprikende borgerlig koalisjon samlet. 2 prosent til forsvar, sammen med prosenten til bistand og massive lovfestede sosiale rettigheter binder opp det meste.
Hvor bevisste er Høyre på hva de «selger unna» for å sitte ved makten? Følger Arbeiderpartiet med på det som skjer?
Skal et forsvar fungere i det 21. århundre, må det være fellesoperativt. Alle delene må fungere effektivt sammen. De må være i proporsjon til hverandre – en balanse av kapasiteter, som Forsvarssjefen anbefalte i 2015. Alternativet er at andre fyller tomrommene hos oss, med de konsekvenser det får for vår nasjonale handlefrihet.
Helheten vakler
Både Arbeiderpartiet og Høyre har tung politisk prestisje i kampflyanskaffelsen. Anskaffelsen gjennomføres, uavhengig av hva flyet faktisk kan brukes til eller hva det koster. Gjeldende langtidsplan for Forsvaret prioriterer å kjøpe dyre fly og ubåter.
Dette er viktig, men Hærens svakhet gjør at helheten vakler.
Regjeringen har selv definert egne tiltak som «nødvendige og riktige». Da antar jeg at de mener reduksjonen på en tredjedel av våre stående kampstyrker også?
Gjennomføres planen, blir det flere amerikanere, engelskmenn og nederlendere i Nord-Norge enn norske soldater. Brudd på basepolitikken eller ikke – den utenlandske militære evnen er der, og vi blir mer avhengig av den.
I hvor stor grad er USAs sikkerhetsinteresser i nordområdene våre egne?Ønsker vi å kunne si nei til noe USA ber oss om?
Gjør vi oss for avhengig av permanent integrasjon i vårt nasjonale forsvar, blir det svært vanskelig.
Hadde Stortinget og regjeringen faktisk diskutert hvor mye nasjonal frihet vi er villige til å gi, tror jeg retningen ville vært annerledes enn den er i dag.
- Les også:
