Kosmetisk kirurgi er også helsehjelp | Amin Kalaaji

Å skille mellom medisinsk og kosmetisk kirurgi vil være nærmest umulig.

Finansdepartementet har sendt ut et høringsforslag på innføring av moms på omsetning av kosmetisk (estetisk) kirurgi «som ikke er medisinsk begrunnet og ikke finansiert helt eller delvis av det offentlige».

Vanskelig skille

Høringsforslaget sammenligner feilaktig estetisk kirurgi med alternativ behandling og kosmetiske behandling som fillere, og det avdekker en manglende erkjennelse av at den estetiske funksjonen har en helseverdi. Slik forslaget foreligger, vil det bidra til økt kroppspress, økte sosiale forskjeller og økt belastningen på helsevesenet.

De fleste plastikkinngrep har både medisinske og kosmetiske effekter. Å skille mellom medisinsk og kosmetisk kirurgi vil være nærmest umulig. Det vil medføre omfattende praktiske, administrative og etiske utfordringer som undergraver legeetikken. Selv om årsaken er somatisk, kan hensikten med helsehjelpen være kosmetisk.

Motarbeider kroppspress

Under koronapandemien har vi sett betydningen av å beskytte helsevesenet. Innføring av moms vil favorisere aktører i utlandet. Omfanget av komplikasjoner ved inngrep utført i utlandet vil øke, og det vil øke belastningen på vårt helsevesen, inklusive MRSA-infeksjoner.

Offentlig helsesektor utfører estetisk kirurgi som for eksempel brystreduksjon og mageplastikk. Mange velger å korte ned ventetiden ved å finansiere inngrep selv. Vi vet at årsaken til ønsket om inngrep er subjektivt. I høringsforslaget ser man bort ifra dette. Man foreslår ikke en dybdevurdering av helsegevinsten for den enkelte, men bruker målbånd for å se om man faller inn under medisinsk indikasjon.

Høringsutkastet gir inntrykk av at man vil vise handlekraft for å dempe kroppspress. Vi motarbeider kroppspress aktivt. Samtlige medlemmer praktiserer minimum 18 årsgrense, en del til og med 20 års grense. Vi har verdens strengeste etiske regler, viser ikke før- og etter-bilder og skaper ikke behov.

Mindre omsorg?

Ressurssterke pasienter vil fortsatt ha råd til å sikre seg rett behandling, mens andre ikke vil ha mulighet. Forslaget kan ikke være i tråd med regjeringens politikk om at den enkelte selv skal kunne velge mellom ulike behandlingssteder, både offentlige og private.

Plastikkirurger arbeider med medisinske og kosmetiske utfordringer som følge av medfødte misdannelser, kreft eller skader. En plastikkirurg har medisinsk embetseksamen og en spesialistautorisasjon.

Uavhengig av om enkelte inngrep ikke anses medisinsk begrunnet, kan kirurgi vanskelig anses som annet enn medisinsk behandling. Dersom moms innføres, vil estetisk kirurgi etableres som en konsumenttjeneste. Det kan føre til mindre omsorg for pasienten.

De avgrensningene, fordelingsvansker, ulikheter og konsekvenser for faget, som et unntak innenfor kirurgisk behandling skaper, tilsier at all kirurgisk behandling fortsatt anses som helsetjeneste. Estetisk kirurgi en integrert del av rekonstruktiv plastisk kirurgi, ikke en vare som skal gi staten inntekter.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter