Debatt

Lakriskrenkelsen som ikke fantes | Tereza Kuldova og Gro Ween

  • Tereza Kuldova
    Forsker II, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet
  • Gro Ween
    Førsteamanuensis, Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo

Dette er lakrisbitene fra Haribo som var tema for en Aftenposten-sak i forrige uke. Nå reagerer to av intervjuobjektene i saken kraftig på vinklingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vi ønsket å snakke om uverdige arbeidsforhold og moderne slaveri. Journalistens vinkling gjør at saken fremstår konstruert og tendensiøs.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens sak om en opprørt antropolog som tilsynelatende kontaktet avisen angående henholdsvis Haribos Skipper Mix og Coops kaffe, ble en massiv clickbait (innhold med hensikt å tiltrekke seg mye oppmerksomhet og klikk, red.anm.) i sosiale medier denne uken. Deler av teksten gikk raskt videre til Dagbladet og danske B.T.

Saken gjaldt bruk av rasistiske stereotypier til å selge kommersielle produkter. Det er nok av stereotypiske logoer og produktutforminger å ta av, og at disse endres, er bare bra. At antropologens innboks raskt blir full av hat, er muligens forutsigbart.

Problemet er at denne saken fremstår konstruert og tendensiøs. Den er vinklet på en måte som bidrar til polarisering, og som nører opp under bildet av en elite som på andres vegne krenkes av alt.

Journalistens valg av kontekst

På symbolpolitikkens bølge blir den fysiske virkeligheten irrelevant. Det fantes aldri noen indignert antropolog som kontaktet Aftenposten, krenket over lakris, slik avisen fikk det til å fremstå. Det var derimot avisens journalist som kontaktet oss med et tydelig spørsmål knyttet til pågående debatter om Black lives matter, nedriving av statuer og norske Joika.

Vi understreket begge at fokuset på symboler ikke må avlede oppmerksomheten fra virkeligheten, som er langt mer brutal enn logoene skulle tilsi. Å fjerne en logo i seg selv gjør lite. Økonomisk utbytting, moderne slaveri og barnearbeid er utbredt i kaffeindustrien, og det påhviler Coop og andre store selskaper å informere om hvilke forhold deres produkter er produsert under.

Artikkelforfatterne: Gro Ween, førsteamanuensis ved avdeling for etnografi på Kulturhistorisk museum, og Tereza Kuldova, arbeidslivsforsker ved Oslo Met. Foto: Kulturhistorisk museum og privat

Les også

Rasismen er for alle, skriver Frank Rossavik

Under intervjuet med en av oss uttalte journalisten at poengene om arbeidsforhold var «litt på siden». Vi vil understreke at dette er et journalistisk valg. Saken ville stått i en helt annen kontekst om vinklingen hadde inkludert konsekvensene av kommersiell bruk av rasistiske typer og fremfor alt storkonsernenes arbeidsforhold. Dette sitatet ble utelatt fra saken:

«Plantasjearbeideren på logoen er en påminnelse om lidelsene og de sosioøkonomiske forskjellene som kaffeindustrien er bygd på. Dersom Coop vil fremstå som ansvarlige overfor oss som forbrukere, bør de som et minimum kunne informere om hvor kaffen kommer fra, og hvilke forhold den ble produsert under.»

Nesten ikke rart vi mottar hatmailer

Reaksjonene som artikkelen har fått, bekrefter en overveldende tilstedeværelse av fordommene om en virkelighetsfjern elite som krenkes av alt og moraliserer over vanlige folks godterispising.

Vårt budskap forsvinner. Her finnes ikke de krenkede, her er det ingen Black lives matter, ingen sak om Haribos benyttelse av underleverandører med slavelignende arbeidsforhold. Det er nesten ikke rart at vår innboks er fylt av hatefulle meldinger.

Vi mener fremdeles at det er unødvendig å smykke kommersielle produkter med rasistiske stereotypier, men det som er mer avslørende, er hvor uinteressert Aftenposten i denne saken var i underliggende forhold.

Strukturell rasisme er et åpenbart problem. Det viser oppstyret rundt denne artikkelen. Det blir ikke noe mindre ved å fokusere enøyd på lakrisbitenes form og logoen på kaffeposen.

Vi foreslår at avisen bruker mer spalteplass på hva multinasjonale selskaper gjør, og i mindre grad på symbolene de bruker.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Det er i politiets interesse å vite om de driver med etnisk profilering | Maryam Iqbal Tahir

  2. Les også

    Ny organisasjon vil øke mangfold i kulturlivet: – Man har en tendens til å ansette folk man vil drikke øl med

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Coop
  3. Barnearbeid
  4. Slavearbeid

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Disse finnes i godterihyllene i dag: – Gammeldags og unødvendig, mener sosialantropolog.

  2. KRONIKK

    Zwarte Piet: En karikatur på slaveri

  3. VERDEN

    Demonstrantene inntok gatene – og fikk gjennomslag. Slik har protestene allerede endret USA.

  4. A-MAGASINET

    Hvorfor hater så mange bilmerket hun elsker?

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august