Realpolitikk er minst like viktig som politiske erklæringer | Anders Ravik Jupskås

Er Matlary enig i at Orbán (bildet) gradvis og systematisk har svekket helt fundamentale deler av det ungarske demokratiet? spør Anders Ravik Jupskås.

En ting er hva Orbán sier han vil med det ungarske samfunnet, noe annet er hva han gjør med Ungarns politiske institusjoner og landets politiske kultur.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Janne Haaland Matlary sier akademikere må lære seg å skille mellom snørr og barter (Aftenposten 20. august).

Det er jeg hjertens enig i. Men det er også viktig å være presis og etterrettelig.

Utvannet maktfordeling

Matlary hevder at hun ikke har uttalt seg om «Ungarns politiske system». Det stemmer ikke.

I sitt første innlegg (12. august) skrev hun at «maktfordelingen finnes selvsagt også i Ungarn». Hun vedgikk at landet har en «svak dømmende makt», men dette var angivelig «typisk» for postkommunistiske stater.

Jeg henviste til to anerkjente demokratiindekser som begge viser at dette er feil (Aftenposten 16. august).

Mens maktfordelingen i Ungarn var nesten på nivå med Norge før Orbán, er den nå kraftig utvannet.

Det dreier seg ikke bare om en betydelig svekket dømmende makt. Det dreier seg også om parlamentets mulighet og vilje til å føre kontroll med regjeringen. Og på toppen av dette kommer inngripen i pressen, akademia, sivilsamfunnet og næringslivet.

I Øst-Europa er det bare Polen – et land hvis ledere har latt seg inspirere av Orbán – som har hatt noe i nærheten av en tilsvarende svekkelse av demokratiet de siste årene.

Realpolitikk

Matlary spør om det ikke er viktig «å sette seg inn i tankegodset som gjør at Orbán – og også polske politikere – gjenvelges med store flertall?». Det er det. Men vi må også studere det han gjør.

Realpolitikk er minst like viktig som politiske erklæringer, særlig hvis hensikten er å forstå velgeroppslutningen.

En ting er hva Orbán sier han vil med det ungarske samfunnet, noe annet er hva han gjør med Ungarns politiske institusjoner og landets politiske kultur.

Å studere det han sier, uten å se det i sammenheng med hans realpolitikk, er ikke god statsvitenskap. (I parentes bemerket hører det med til historien at hverken Orbán eller hans meningsfeller i Polen «gjenvelges med store flertall».)

Ett spørsmål

Istedenfor å være helt tydelig og eksplisitt på Ungarns demokratiske problemer, benytter Matlary anledningen til å kritisere ideologisk motiverte angrep på Ungarns nasjonalkonservative vending.

Det finnes eksempler på uheldig sammenblanding av politisk uenighet og demokratikritikk. Men hverken mitt innlegg eller de nevnte demokratiindeksene faller i den kategorien.

La meg derfor avslutningsvis stille ett spørsmål: Er Matlary enig i at Orbán gradvis og systematisk har svekket helt fundamentale deler av det ungarske demokratiet?