Debatt

Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen. | Morten Wetland

  • Morten Wetland
    Tidligere embetsmann og statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK)

4. august presenterte granskningsutvalget sin dom over Nav etter trygdeskandalen. Rapporten slår fast at EØS-retten er feilpraktisert. Det forekommer meg helt utenkelig at noen i offentlig forvaltning finner en slik feil, og at det så går evigheter før det tas korrigerende grep, skriver Morten Wetland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Her har noen få på toppene stukket hodet i sanden og håpet det skulle gå over.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for granskningsutvalgets rapport, har vi egentlig fått noen forklaring på Nav-skandalen? Jeg syns ikke det, og noe av forklaringen er at deler av dette er komplisert.

Men andre deler er så enkle at det er pinlig.

Forholdet mellom nasjonal- og folkerett

Høsten 1989 ble jeg bedt om å lede den norske deltagelsen i noe som het «Arbeidsgruppe 5» i de samtaler som da startet mellom EFTA-statene og EU. Dette var en del av det som i løpet av få år førte til EØS-avtalen. Arbeidsgruppe 5, som senere ble «Forhandlingsgruppe 5», hadde ansvar for rettslige og institusjonelle spørsmål.

Av de ting man lærer på jusstudiet, er forholdet mellom norsk rett og folkeretten.

I verden finnes det to hovedsystemer som regulerer forholdet mellom et lands nasjonale rett (norsk rett, svensk rett, amerikansk rett og så videre) og folkerett. I Norge hadde og har vi det såkalte «dualistiske system».

Morten Wetland er tidligere embetsmann og statssekretær ved Statsministerens kontor. Foto: Ørn E. Borgen

Dette innebærer at norsk rett og folkerett er adskilt, og at folkeretten ikke er direkte gjeldende i Norge uten at dette blir vedtatt, ved at norsk rett blir endret til å samsvare med folkeretten, eller ved at en internasjonal avtale, helt eller delvis, blir vedtatt som norsk rett av norske myndigheter. I tillegg har vi en regel om at vi antar at norsk rett samsvarer med folkeretten, altså en tolkningsregel.

En del andre land, USA, for eksempel, følger det «monistiske system». Der er folkeretten uten videre en del av landets lov og kan påberopes direkte for domstolene. Derfor er det så vanskelig i USA å få ratifisert internasjonale avtaler.

Rettslig harmoni er et gode

EU-retten er et eget rettssystem. Den er folkerett i den forstand at de grunnleggende EU-avtaler er traktater som landene slutter seg til, slik som vi slutter oss til for eksempel Barnekonvensjonen eller Klimakonvensjonen. Det særegne ved EU-systemet er at mange vedtak EU gjør i henhold til grunnleggende avtaler, blir øyeblikkelig og direkte gjeldende som om vedtakene var nasjonale lovbestemmelser, også i land som har «det dualistiske system».

Og ikke bare det. EU-rettens regler går etter EUs system foran andre nasjonale regler. Disse to særegenskapene ved EU-retten heter på engelsk fagspråk «direct effect», altså at de har direkte virkning i EU-landene, og dernest «primacy», altså forrang fremfor annen nasjonal lovgivning.

Les også

Nav-direktøren hadde gått av hvis trygdeskandalen hadde startet på hennes vakt

I vårt Nav-tilfelle handler det om et såkalt EU-direktiv, som ikke ord for ord blir nasjonal rett, men som sier hva nasjonal rett skal gå ut på.

Hovedgrunnen til at det er slik i EU, er at et område der de fire friheter skal gjelde må ha en enhetlig rettstilstand. Selv små avvik fra land til land kan hindre det indre marked i å fungere. Rettslig harmoni er det man kaller det når reglene i mange land er de samme.

Krevende også for jurister

I arbeidet 1989–1990 fant jeg det krevende å venne mitt norskutdannede juristhode til dette systemet. Det var også krevende å forklare det i Norge. Og det var egentlig ikke ønskelig å klippe dette ut i papp, siden det betød å underlegge seg EUs organer.

Alle EU-land gjør dette. Men da Norge skulle venne seg til EØS, hvor vi ikke har rettigheter som EU-medlem, oppsto et inntrykk av at Norge selv kunne bestemme hvilke EU-regler som skulle gjelde i Norge, etter hvert som disse ble utviklet videre.

Professor i europarett, Finn Arnesen, har ledet granskingen av trygdeskandalen, og svarte på spørsmål om granskingsrapporten sammen med Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Morten Uglum

Det er mulig, i norske kilder, å lese seg frem til at EU- og EØS-systemene er slik de er, men enkelt er det ikke. Og det blir ikke enklere av at regjeringsadvokaten og politikere opp gjennom årene har prøvd å selge et «handlingsrom» i EØS som egentlig er forsvinnende lite.

I dette bildet forbauser det meg ikke at et organ som Nav har medarbeidere som ikke er trent i å tenke i slike kategorier. Inntrykket er også at norske journalister som har dekket saken, ikke helt har fått det med seg.

Det jeg ikke finner grunn til å tro på, er at Navs ledelse, og departementets ledelse, på politisk nivå og på høyt embetsnivå, ikke har skjønt saken for lenge siden.

Men ærlig talt

Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor i ulike roller, og det forekommer meg helt utenkelig at noen i offentlig forvaltning finner en slik feil, og at det så går evigheter før det tas korrigerende grep.

Så stor avstand er det ikke mellom ledere og ansatte i norsk offentlig sektor at det tar uker, måneder og år å få en sak på bordet til grundig belysning.

Susanne Bock (i midten) ble feilaktig dømt for trygdebedrageri og sonet åtte måneder i fengsel. Hun har ennå ikke sett noe til pengene hun har krav på. Foto: Olav Olsen

Granskningen til Finn Arnesen og kolleger sier dette nesten i klartekst. Det påpekes «fravær av diskusjon», dårlig kommunikasjon og dårlig kultur. Men ærlig talt: Så til de grader tapt bak alle vogner nekter jeg å tro at Navs og departementets ledelse virkelig er.

Forsøk på å skyve deler av skylden for dette i skoene på politikere som hadde ansvar for mer enn ti år siden, gjør bare totalinntrykket av de personer vi har sett ansiktene på det siste året, enda styggere. Her har noen få på toppene stukket hodet i sanden og håpet det skulle gå over.

Vil du ha mer detaljert informasjon om trygdeskandalen?

  • Her kan du få mer stoff om hva saken dreier seg om.
  • Her kan du lese mer om hvem og hvor mange som ble rammet.
  • Her kan du lese mer om tiden før 2012.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronikk av Torbjørn Røe Isaksen: Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  2. Les også

    Kronikk av Torstein Ulserød: Når skandalen blir stor nok, synes lederansvar i det offentlige stort sett å være uten konsekvenser

  3. Les også

    Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. EØS
  4. Nav
  5. EU-direktiv

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  2. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  3. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  4. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  5. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.