Debatt

Nå skal det avgjøres om du kan bøtelegges for å sykle på en hvilken som helst vei | Henrik Alpers

  • Henrik Alpers
    redaktør, landevei.no

Omtrent her på Mosseveien ble Ivar Grøneng stoppet. Foto: Politiet

Om dommen blir stående, blir det i så fall husket som dagen da Norge ble til en trafikal politistat.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ivar Grøneng er denne uken i Høyesterett, i ankesaken der han er bøtelagt for å ha syklet på Mosseveien. Om dommen blir stående, betyr det at politiet i praksis kan bøtelegge en syklist når som helst, på en hvilken som helst vei.

Enorme konsekvenser

I september 2018 syklet Grøneng hjem fra jobb. Han syklet på Mosseveien, samme rute som hundrevis av syklister daglig tar. Grøneng ble for dét dømt etter det siste prinsippet i veitrafikklovens paragraf 3. Han er dømt for å ha forårsaket en forstyrrelse av en bilist.

Etter at han ble frifunnet i tingretten og siden dømt i lagmannsretten til å betale en bot på 8500 kroner, er det nå den prinsipielle anvendelsen av veitrafikklovens paragraf 3 som er oppe til vurdering i Høyesterett.

Utfallet av dommen kan i verste fall få enorme konsekvenser for alle som sykler i Norge. Blir dommen stående, vil den praktiske, og svært alvorlige, konsekvensen være at politiet har myndighet til å bestemme etter skjønn hva som gjelder der og da, på tvers av hva de valgte organer har vedtatt. Lovverket vil i så tilfelle kunne settes til side når politiet finner det for godt.

Om dommen blir stående, er det et sterkt signal fra samfunnet om at syklister ikke er velkomne i veibanen.

Ivar Grøneng (bildet) er denne uken i Høyesterett, i ankesaken der han er bøtelagt for å ha syklet på Mosseveien, skriver innleggsforfatteren. Foto: Per Annar Holm

Signaleffekten

Alle som sykler, er tjent med forutsigbare rammevilkår i trafikken, enten det er snakk om konkurranse, pendling, transport eller hygge. Å la dette være opp til ordensmakten å vurdere ved enkelttilfeller vil være det fullstendig motsatte.

Om denne dommen skulle bli stående, går norske syklister dystre tider i møte, enten de sykler for å levere barn i barnehagen, komme seg til jobb eller for å trene.

Utfordringene vil handle om langt mer enn at politiet i praksis blir gitt en særdeles uheldig rett til å utøve tilfeldig makt. Signaleffekten dette kommer til å gi dem som allerede opplever misnøye over syklister, vil forsterkes ytterligere, da også med Høyesteretts velsignelse.

Ingen vet hvor mange drapstrusler syklister får langs veien bare fordi de sykler til jobb, bryllup, konfirmasjoner, fest, møter, familie eller venner heller enn å bruke bil. Men det vi vet, er at truslene ikke sanksjoneres.

Fellesnevneren for slike trusler er at bilistene opplever det som akseptabelt å true på livet, og de opplever det som formildende at syklisten er til irritasjon. Nå vil vi altså kunne få en rettslig kjennelse som bekrefter at harmen er berettiget. Med ytterligere aggressivitet som konsekvens.

Trafikal politistat

Det er opp til Høyesterett å avgjøre om politiet kan utøve skjønn for å jakte på syklister, noe som i praksis gir politiet rett til å sette veitrafikkloven til side. For om syklende kan bøtelegges for simpelthen å sykle på en vei, så har de ikke samme rett til å bruke den veien – selv om loven sier nettopp det.

Høyesteretts kjennelse er ventet i løpet av et par uker. Om dommen blir stående, blir det i så fall husket som dagen da Norge ble til en trafikal politistat, og syklende mistet alle rettigheter.

  1. Les også

    Politiet har anmeldt syklist for sykling i kollektivfelt. Mener han var til hinder for annen trafikk

  2. Les også

    Syklist dømt i lagmannsretten for å ha syklet i kollektivfelt

  3. Les også

    Dømt for sykling i kollektivfelt - får saken opp i Høyesterett


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sykkel
  2. Rettigheter
  3. Samferdsel
  4. Trafikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Høyesterett forkastet anken fra syklist som ble dømt for å ha syklet i kollektivfeltet

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  3. A-MAGASINET

    Få snakker høyt om svigervold. Dette er Ishas historie.

  4. NORGE

    Bertheussen kjøpte rødsprit med kontanter bare timer før brannen

  5. A-MAGASINET

    Pappa har vært besatt av Malin (28) siden hun var liten.

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 13. august