Debatt

Dette er ikke tiden for demonstrasjoner i gatene våre | Bent Høie

  • Bent Høie
    Helse- og omsorgsminister (H)

Mange av demonstrantene sto tett i tett under markeringen mot politivold og rasisme i Oslo 5. juni. Vidar Ruud / NTB scanpix

Vi skal stå sammen, men ikke tett i tett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sammen har vi fått kontroll over smittespredningen av koronaviruset i Norge. Det har kostet samfunnet og hver enkelt av oss mye. Det vi har oppnådd sammen, må vi ikke ta for gitt. Vi må verne om det.

Det er lett å miste kontrollen om vi blir for uoppmerksomme, og vi må ikke glemme at vi fortsatt ikke har vaksine eller behandling mot koronaviruset. Det gjør at vi er sårbare.

Derfor er min sterke oppfordring at vi i en tid med usikkerhet for et smittsomt og dødelig virus, finner andre måter å ytre oss på enn å samle oss tett i tett under store gatedemonstrasjoner.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) Borgos Foto AS

Mange har ofret mye siden vi 12. mars innførte de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Vi gjenåpner nå samfunnet gradvis og kontrollert. Likevel er det lett å forstå den frustrasjonen mange føler på, når gjeldende råd og regler som er gitt for å hindre smittespredning, ikke følges.

Politiets håndtering god

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Grunnloven gir oss retten til å si det vi vil, og til å demonstrere. Den retten kan ingen rokke ved. Den gjelder også i koronasituasjonen. Politiet har derfor etter våre vurderinger håndtert situasjonen riktig og bra.

Politiadvokat Kai Spurkland i Oslo politidistrikt hevder i et innlegg at uklare og svakt begrunnede smittevernregler skaper usikkerhet hos publikum og stiller politiet i en vanskelig situasjon. Mens professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, spør om ikke smittevernreglene om maks 50 personer og minst en meters avstand gjelder for politiske forsamlinger.

Hensikten med covid-19-forskriften er å redusere risikoen for smittespredning. Uavhengig av de juridiske vurderingene av smittevern versus ytringsfrihet er jeg glad for at initiativtagerne til helgens demonstrasjoner mot rasisme definerte dette som et arrangement og forholdt seg til de reglene som nå gjelder.

At så mange mennesker likevel valgte å møte opp og sto tett i denne tiden, er i strid med de rådene vi gir. Det er det liten tvil om.

Les også

Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd | Joacim Lund

Demonstranter smitteutsatt

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Grunnloven godtar begrensninger dersom tungtveiende hensyn tilsier det. Smittevern kan være et slikt hensyn.

Det er hjemmel i smittevernloven til å stanse demonstrasjoner dersom det vurderes nødvendig av smittevernhensyn. Det er kommunen som i så fall må gjøre den skjønnsmessige vurderingen av om et forbud er nødvendig og forholdsmessig.

De som deltok i demonstrasjonene, er blitt utsatt for risiko for smitte. Selv om det er lite smitte i samfunnet nå, er det risiko knyttet til ansamling av store menneskemengder.

Vi kjenner eksempler fra andre land hvor unge mennesker har vært tett på hverandre, og hvor én person har smittet veldig mange.

Vi vet ikke om det har vært personer med covid-19-smitte til stede på demonstrasjonene i helgen. Derfor er det utrolig viktig at de som i etterkant får symptomer på koronaviruset, blir hjemme, og at de får testet seg. Det vil bidra til å hindre videre smittespredning.

Forskriften og demonstrasjoner

Jeg skjønner at covid-19-forskriften ikke oppleves som klar når det gjelder demonstrasjoner.

Spurkland har trolig rett i at forskriften ikke gir rettsgrunnlag til å gjøre inngrep i ytringsfriheten. Dette ville også vært problematisk sett opp mot Grunnloven.

Det å ha rett til å demonstrere etter Grunnloven fritar ikke den enkelte eller organisasjoner for ansvaret man har i denne situasjonen, til å være solidariske med alle dem som ikke vil tåle smitten, og alle dem som allerede har betalt en høy pris for at vi sammen har fått kontroll på koronaviruset.

Vi lever i en tid der alle har funnet nye måter å leve mest mulig normalt på. Barna har fått hjemmeundervisning, vi har pratet med bestemor på FaceTime, og pasienter har møtt lege og psykolog på nettet. Vi droppet barnetoget på 17. mai og feiret Grunnloven vår ved å stå hver for oss da vi sang «Ja, vi elsker».

Sammen, men ikke tett i tett

Vi skal ikke sette kampen mot rasisme på pause fordi vi har en pandemi. Spesielt ikke når vi opplever det vi har vært vitne til i USA. Da skal vi alle ha mulighet til å gi tydelig beskjed. Men vi må gjøre det på andre måter enn å møtes tett i tett i gatene. Det vil ikke svekke kraften i protestene. Tvert imot.

Vi ser dessverre allerede at etter demonstrasjonene har det vært mer oppmerksomhet om smitterisikoen enn kampen mot rasisme.

Vi skal si nei til rasisme, og vi må kjempe sammen mot rasisme – i hverdagen, på skole og jobb, i nærmiljøet. Nå har vi en pandemi. Vi må, til dette er over, finne andre måter å kjempe på. Vi skal stå sammen, men ikke tett i tett.

  1. Les også

    Det er ikke politiet som gir tillatelse til demonstrasjoner, det er Grunnloven | Politiadvokat Kai Spurkland

  2. Les også

    Gjelder smittevernreglene for demonstrasjoner? | Janne Haaland Matlary

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Norge
  5. Bent Høie
  6. Debatt

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Hurtigruten skjerper smitterutiner

  3. VERDEN

    Tyskere marsjerer mot koronatiltak. Politiet brøt opp demonstrasjonen.

  4. NORGE

    Cruiset som gikk fra «århundrets tur» til en gigantisk nedtur

  5. VERDEN

    Hetebølge over store deler av Vest-Europa

  6. DEBATT

    Unødvendig smitterisiko på Gardermoen