Debatt

Islamfiendtlige, grove eller frastøtende ytringer må tolereres. Rasismeparagrafen rammer rene meningsytringer | Carl Müller Frøland

  • Carl Müller Frøland
    Idéhistoriker og forfatter

Det er et stort problem at ordlyden i straffeloven § 185 er så uklar, skriver innleggsforfatteren. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Berit Roald / NTB scanpix

Hvem kan presist definere begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt»?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 25. juni går Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn ut mot vårt opprop om å fjerne «rasismeparagrafen». De leverer ingen solide argumenter for straffeloven § 185s berettigelse.

Innleggsforfatterne nevner eksempler på brudd på paragrafen. Disse forsvarer vi overhodet ikke, noe som fremgår av formuleringene i oppropet. De fleste ytringene Bangstad, Steen og Kohn viser til, er klare eller mulige overtredelser av andre paragrafer, om oppfordringer til eller trusler om vold, eller trakassering.

Det er slike bestemmelser som bør anvendes i disse tilfellene. Straffeloven § 185 er overflødig.

Les også

Debatten startet med dette oppropet: Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

Kun uttrykk for meninger

Bangstad, Steen og Kohn siterer også uttrykkene en kvinne som nettopp ble dømt til 14 dagers ubetinget fengsel, brukte: «fandens svarte avkom» og «kakerlakk». Det er galt å bruke straff, samfunnets strengeste reaksjonsmiddel, mot en som utelukkende har ytret sine meninger. Dette er et eksempel på rene meningsytringer, selv om Bangstad, Steen og Kohn insisterer på det motsatte.

Her er et annet eksempel på rene meningsytringer som også er blitt rammet av rasismeparagrafen: «Hun er og blir muslimsk. Vil hun rette våpen mot sine muslimske brødre eller skyte på oss om vi kommer i konflikt med folket hennes.» Dette kan kalles både islam- og muslimfiendtlige uttalelser, men er likevel kun uttrykk for meninger.

Det samme gjelder uttalelser som «måtte du råtne i helvete din drittkjerring» og «pakistansk terrorist». Ytringer som «jævla nigger» og «frekke motbydelige halvape», vil nok de fleste oppfatte som grove skjellsord, og svært mange vil trolig se dem som uttrykk for klassisk rasisme. Men også dette er rene meningsytringer, uansett hvor frastøtende man måtte oppleve dem.

Les også

Krenkelseslover snur begrepet om toleranse på hodet

Bør tolereres i et liberalt samfunn

Så er det uttalelser om samene i nord: «Hallo dem hører hjemme på viddah. Ikke her med den latterlige klovne drakten dem fær å vaset i. Kjenner du lokta av tennvæske, er det en same ikke langt unna på 1, 30 og lokter bål.»

Alle de siterte meningsytringene bør tolereres i et liberalt samfunn.

Et velfungerende folkestyre forutsetter rasjonell samfunnsdebatt om alle spørsmål. Det må være anledning til å uttrykke sterke, følelsesbaserte meninger, selv om disse meningene ikke har form av argumenter, uavhengig av om uttrykkene oppfattes som hatefulle.

Rene følelsesuttrykk har en naturlig plass i det demokratiske ordskiftet, i blant annet politisk valgkamp og politisk kunst.

En grense trukket i vann

Rasismeparagrafen benyttes i langt større grad enn for bare et tiår siden. Myndighetene har dessuten nå signalisert at bestemmelsen skal brukes enda hyppigere. Det er selvinnlysende at dette lett vil føre til utstrakt selvsensur – også hos personer som ønsker å delta med saklige argumenter i diskusjon av betente samfunnsspørsmål.

Det er et stort problem at ordlyden i straffeloven § 185 er så uklar.

Hvem kan presist definere begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt»? Slike uttrykk gir dommere et altfor vidt tolkningsrom og åpner for vilkårlig lovanvendelse.

«Grensen går ved hat», konstaterer Bangstad, Steen og Kohn kategorisk. Denne grensen er ikke engang trukket i sand, men i vann.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Hatkriminalitet
  3. Ytringsfrihet
  4. Rasisme

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Opprop: Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

  2. DEBATT
    Publisert:

    Sterkt misvisende informasjon i opprop

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Hatparagrafen bør bestå

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Frp vil skrote rasismeparagrafen

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 18. juli

  6. DEBATT
    Publisert:

    Ni debattanter svarer: Ønsketenkning at det ikke er behov for rasismeparagrafen