Svangerskapsomsorg på ville veier | Mjølstad, Brelin og Roksund
Med de nye testgrensene for svangerskapsdiabetes vil 70 prosent av gravide kvinner defineres som «unormale».
Svangerskapsomsorgen i Norge er en av verdens beste. Likevel skal syv av ti gravide gjennom en ny, tidkrevende og ubehagelig test for svangerskapsdiabetes. Gir dette friskere barn og mødre?
Diabetes kan gi alvorlige komplikasjoner, derfor har Helsedirektoratet gitt ut nye retningslinjer med strengere grenser for testing av svangerskapsdiabetes.
Diagnosen svangerskapsdiabetes gis når fastende blodsukker er over 7 eller langtidsblodsukker over 6,5 prosent. Dette er verdier hvor personen føler seg frisk uten symptomer. Den gravides vekt avgjør hvem som skal testes.
Direktoratet har nå senket grensen for hvem som skal testes fra BMI=27 til BMI=25. Dermed må syv av ti gravide ta en sukkerbelastningstest som tar 2,5 timer og vil legge beslag på verdifull tid i en presset helsetjeneste. I Storbritannia er grensen satt til BMI=30.
Advarer mot overdiagnostikk
Dette skjer i en tid hvor internasjonale medisinske fagmiljøer advarer mot fenomenene overdiagnostikk og overbehandling. Helsetjenesten oppdager avvik og risiko for sykdom stadig tidligere, uten at vi vet om behandling vil redusere sykelighet eller dødelighet. Vi frykter at svangerskapsomsorgen med dette skal bli enda mer risiko- enn omsorgsfokusert.
- Norsk gynekologisk forening: Endelig nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Straks graviditetstesten er positiv, inviteres den gravide i dag til samtaler om potensielt skadelige levevaner. Spedbarnsdødeligheten er svært lav og alvorlige komplikasjoner av svangerskapsdiabetes, som barn med høy fødselsvekt, er fallende. Det har aldri stått bedre til med norske spebarn og mødre.
70 prosent av gravide blir «unormale»
Mange gravide bekymrer seg for om de er «flinke nok» gravide, og vi bruker mye tid på å berolige og normalisere. De som får diagnosen svangerskapsdiabetes, blir ofte stresset, kan få skyldfølelse og økt sykdomsfokus. Med de nye testgrensene vil 70 prosent av gravide kvinner defineres som «unormale». Dette skjer ut fra svært omdiskuterte grenseverdier for blodsukker.
Forskning gir ikke klare svar på om eventuelle fordeler veier opp for ulempene. Sykeliggjøring av friske kvinner kan i seg selv utgjøre en helserisiko. Derfor er det viktig ikke å skape eller øke gravides opplevelse av avmakt eller skyld.
- Svangerskapsdiabetes: Syv av ti gravide må ta denne testen
Riktig ressursbruk?
Tidligere retningslinjer har lagt vekt på avmedikalisering. Kontroller av friske gravide skulle reduseres, graviditet er tross alt ikke noen sykdom. Det er med disse rutinene vi har laget verdens beste svangerskapsomsorg.
Hva er omkostningene av de nye retningslinjene for individer og samfunn? Står intervensjonen i forhold til nytteverdien? Er dette riktig bruk av ressurser? Risikerer vi å måtte nedprioritere virkelig syke pasienter i en myndighetspålagt jakt på friske personer i risikosonen?
Vi savner en grundig drøfting av både praktiske, kliniske, samfunnsmessige og etiske aspekter fra myndighetenes side.
- Interessert i å lese mer om svangerskaps- og fødselsomsorg? Her er noen forslag:
Få jordmødre spør om den gravide blir slått
Jordmormangel i hele landet
Krass kritikk av fødselsomsorgen i Sykehus-Norge
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
