Programmering bør inn i matematikkfaget | Malthe-Sørenssen, Rose og Tveito
Det er ingen motsetning mellom den klassiske matematikken, dybdelæring i matematikk og programmering.
Med stor forundring leste vi innlegget fra Dahl, Ranestad og Hole den 26. oktober om programmering i matematikkfaget i skolen. De mener at programmering ikke skal være en del av matematikk på skolen. Men ettersom fag, teknologi og samfunn forandres, må også skolefagene endres. Elevene må lære seg å arbeide med digital teknologi, og de bør få oppleve at det er både gøy, inspirerende og nyttig å lære seg å programmere. Da vil de selv kontrollere teknologien, og ikke bli kontrollert av den.
Det underlige er at argumentene som Dahl, Ranestad og Hole fremmer, taler for at programmering skal inn i matematikkfaget, og ikke imot. Deres innspill ser ut til å bygge på misforståelser om hva programmering og algoritmisk tenkning er og hva det vil kunne gi elevene i skolen.
Koding bør få plass i skolematematikken | Emil Mogstad
Mindre vekt på pugging
Det foregår nå et arbeid med å definere kjerneelementene i skolefagene – selve essensen i fagene. I matematikk er det foreslått at elevene skal lære om algoritmisk tenkning («computational thinking»). Det betyr at de skal kunne «bryte et problem ned i flere delproblemer som kan løses systematisk blant annet ved hjelp av programmering» (sitat fra utkastet til kjerneelementer i matematikk).
La oss for enkelhets skyld kalle dette programmering – selv om begrepet rommer mer. Dette er en grunnleggende tenkemåte og en ferdighet som er viktig for å forstå et digitalt samfunn og å delta i fremtidens arbeidsliv.
Hensikten med å innføre programmering er å legge mer vekt på forståelse, kreativitet og utforskning og mindre vekt på passiv innlæring og pugging av metoder. Ved å skrive programmer kan elevene finne frem til, undersøke og bruke matematiske metoder for å løse krevende og interessante problemer. Dette er en motsats til ukritisk og primitiv bruk av kalkulatorer og matematisk programvare. Og det gir elevene innblikk i den revolusjonen som matematikk og bruken av matematikk har vært gjennom de siste femti årene.
Kjerneelement i skolen
Vi mener at det elevene lærer på skolen, også bør reflektere denne utviklingen. Derfor mener vi at algoritmisk tenkning og programmering i aller høyeste grad bør være et kjerneelement i skolen og at det blant annet hører hjemme i matematikkfaget. Og ja, da endrer vi innholdet i matematikkfaget i skolen – slik at det reflekterer den teknologiske utviklingen i samfunnet for øvrig og hvordan bruken av matematikk har endret seg. Det er ingen motsetning mellom den klassiske matematikken, dybdelæring i matematikk og programmering – fordi alle er en naturlig del av matematikken og den moderne bruken av den.
Interessert i å lese mer om programmering i skolen? Her er noen forslag:
- Bjørn Stærk, programmerer, blogger, samfunnsdebattant og forfatter: Barn bør kode fordi det er et viktig håndverk, ikke for å bli smartere
- Statsminister Erna Solberg og undervisningsminister Torbjørn Røe Isaksen: Skolen i en digital tid
- Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge: Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
